Norsk Beredskapsforum

Bakgrunn: Virkelig matmangel i Norge er noe som folk flest ikke tror er mulig. Hvorfor er det slik? Enkelt sagt er matmangel i Norge noe som ikke har skjedd i «manns minne». Velstanden vår har så langt vi kan huske tilbake bare økt og økt år for år. Og da er det nærliggende å tro at slik det er i dag, vil det fortsette å være for bestandig. Logikken er omtrent slik: Aldri opplevd i manns minne –– ergo kan det ikke skje. Samtidig blir slikt som nasjonal matsikkerhet, jordvern og behov for norske såkornlager og kornlager stadig brakt fram i norske media av enkelte kretser.

Disse spede røstene når i begrenset grad fram i opinionen. Og den smule usikkerhet som for eksempel FN’s klimapanels rapport om framtidig nedgang i matproduksjonen skaper, døyves fort av en forestilling om at vi er så rike at vi vil kunne kjøpe oss ut av alle problemer som måtte oppstå i verden. Se bare på finanskrisen i 2008 – den rammet ikke oss. Vi er usårbare! Og kanskje kan vi kjøpe oss ut av verdens problemer noen år til, men usårlige er vi ikke.

Et lite knippe enkeltfaktorer kan til sammen skape en såkalt «perfekt storm» som vil kunne få fatale konsekvenser også for vårt trygge, rike lille Norge. (A perfect storm is a confluence of events that drastically aggravates a situation.) http://en.wikipedia.org/wiki/Perfect_storm Vi trenger ikke mane fram apokalypse-fantasier for å kunne forestille oss et scenario som i løpet av relativt kort tid kan gi akutt matmangel også i Norge. Det scenarioet jeg skal skissere, er bare ett av mange mulige. For eksempel kan en omfattende krig i Europa eller verden føre til det samme, og mye raskere. Og kriger er dessverre noe som har fulgt menneskeheten som en mare. Enkelthendelser av typen asteroidenedslag og supervulkanutbrudd er også teoretisk mulig. Ja, det er faktisk ganske sikkert at det VIL skje igjen, men det er ikke særlig høye odds for at det vil skje i vår levetid.

Men det er en rekke andre ting som har hendt opptil flere ganger i historisk tid. Og det er noe som vil ha historiske paralleller, men som ikke har hendt akkurat i den form som vi vil kunne oppleve dem. Alt jeg lister opp har skjedd før, enten som blåkopi eller med klare historiske paralleller. Ta et utvalg av disse, få eller mange, og en alvorlig krise vil kunne bli resultatet.

Hvor mye skal til for å skape en slik «perfekt storm» som fører til akutt matmangel? Det er ikke godt å si, så jeg vil kort nevne et knippe av faktorer som under gitte omstendigheter kan gjøre oss sårbare. En, to eller kanskje tre av disse kan vi kanskje takle om de skjer samtidig. Men på et eller annet punkt kan vi komme dit at demningen brister. Og det kan godt hende at det ikke skal så mange av disse elementene til for å få det til å skje. Men for å fjerne enhver tvil om utkommet, vil jeg toppe det hele med noe som garantert vil gjøre dette til noe akutt og ikke bare noe som vil ta tiår på å manifestere seg. Personlig har jeg mer tro på at matmangel i Norge vil utvikle seg gradvis over flere tiår, men en akutt situasjon er slett ikke utelukket. Jeg tror også at en slik utvikling slett ikke forutsetter noen av de mer sjeldne naturfenomenene som jeg har tatt med. Økonomiske og ressursmessige faktorer har i seg mulighet for overraskende indirekte følger som kan ha svært alvorlige konsekvenser på uventede områder. Se på det som sand i et meget komplisert maskineri……

Detaljer omkring enkeltfaktorene er ikke så viktige i seg selv. Jeg ser ikke noe behov for å gå i detalj her på eksakt hva det er som gjør at disse fører til nedgang i matproduksjon. Noe er innlysende og direkte, andre mer indirekte. De representerer mer en risiko enn eksakt forutsigelse. Her er det den samlede virkningen som er mest interessant.

Jeg forsøker ikke å forutsi i detalj hva som kan skje, bare å peke på risikofaktorer som vil være svært vanskelig å håndtere. Noen av dem jeg nevner er direkte konsekvens av andre. Det er også slik at selv om en enkelt faktor kan takles, så vil den samlede virkningen av flere være en helt annen sak. Og en faktor kan påvirke en annen slik at resultatet blir verre enn summen av dem. For den spesielt interesserte kan det kanskje være interessant å sette seg inn i tilbakekoblingsmekanismer, systemteori, «overshoot» og kollaps. Et greit sted å starte er http://en.wikipedia.org/wiki/Systems_theory og hvordan en slik tankegang er brukt i «Limits to Growth: The 30-Year Update». På grunn av slike tilbakekoblingsmekanismer kan det oppstå høyst uventede effekter andre steder og årsakssammenhengene kan bli meget komplekse.

I neste innlegg vil jeg kort skissere et bakteppe av hendelser som kan føre til det som er tema her. Fortsettelse følger en av de nærmeste dagene.

Er det ikke noe sånt at det er mer importert mat, enn norsk? Korn, hvete o.l.

_________________
"Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær."
Ordtak av Helge Ingstad

i følge kjell aleklett kommer det til å bli dieselmangel etter 2020. Bland dieselrasjonering med mislykket kornhøst i kaukasus eller usa, så er matkrisen komplett.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"

Visst har det vært matmangel i Norge i "manns minne" . Det spørs hva man mener med matmangel. Under siste krig var det mangel på enkelte ting, slik som kjøtt , smør og korn. Det ble rasjonert fordi det ikke var nok av det. Men hvis man med matmangel mener så lite mat at folk sultet i hjel, må man lenger tilbake. Under napoleonskrigene ble Norge rammet av en engelsk blokade fordi Norge var en del av Danmark , som igjen var alliert med Napoleon. Dette førte til hungersnød noen steder og folk døde også. Jevnfør nasjonaleposes Terje Wigen...

Bakteppe av hendelser som skjer i årene like før 202X:
Første ut er:
• Svartrust på hvete (og bygg) i Svartehavsregionen inkl Kasakhstan og Pakistan, India og Kina.


o Ugunstige vindforhold fører i årene 202X minus 3 og 2 til at smitten blir spredd østover gjennom Pakistan og India til Kina. Nordover blir smitten spredd gjennom Tyrkia til landene rundt Svartehavet og Kasakhstan. Antallet varianter av Ug99 er på dette tidspunktet kommet opp i over 30. Til sammenligning var antallet kjente varianter 8 i 2013. Og enkelte av disse nye er klart verre enn de opprinnelige og rammer hvetesorter som var motstandsdyktige mot de første variantene av Ug99.

o Dette er et forventet problem. Egentlig er den store overraskelsen i dette scenarioet at dette ikke skjer i god tid FØR 202X. Likevel er sannsynligheten høy for at landene som blir rammet ikke har tilstrekkelig med såkorn av resistente sorter eller effektive sprøytemidler. Dessuten må man huske at alternative sorter enten ikke er så godt tilpasset de lokale forholdene eller de gir mindre avlinger enn dem de erstattet. Det er jo en grunn til at ikke akkurat disse sortene var i bruk der allerede, de er i utgangspunktet dårligere egnet for de lokale forholdene. Kartlegging og tiltak for å slå ned tilløp til smitte er også ressurskrevende. Dermed er mulighetene store for at man dette ikke er på plass i tilstrekkelig grad. Harde økonomiske tider kan være med på å svekke beredskapen mot og den kraft denne forventede krisen blir taklet på. Spesielt er økonomien og kunnskapen til lokale bønder avgjørende for hvor hardt en slik epidemi rammer.

o Svikten i hveteavlingen for de rammede landene i 202X minus 3 og 2 kan for eksempel være henholdsvis 10 og 25 prosent. Samlet for disse to årene blir det i størrelsesorden 100 millioner tonn mindre hvete enn forventet kun som følge av svartrust. Prisene fyker i været, eksportrestriksjoner og sosial uro følger.

o I 2010 ble det innført eksportrestriksjoner pga sviktende hveteavlinger flere steder. Da var tapet i forhold til året før på 34 millioner tonn. Russland alene hadde minus 20 millioner dette året (ca 33% ned). Så også andre årsaker enn svartrust kan ha dramatiske konsekvenser. Noen setter avlingssvikten i 2010 i forbindelse med opptakten til den arabiske våren. Men vanligvis er det ikke kriseforhold overalt, så totalen svinger ikke så mye. For 2014 er prognosen for øyeblikket en samlet verdensproduksjon av hvete på 702 millioner tonn. http://www.fao.org/worldfoodsituation/csdb/en/

o Vil et slikt scenario føre til faktisk underskudd på hvete i Norge? I seg selv vil det neppe det. Hvor stor import vi trenger varier svært fra år til år ut i fra størrelsen og kvaliteten på vår egen produksjon. Og dette scenarioet omfatter kun enkelte regioner. Dermed vil det andre steder bli produsert hvete for eksport. Rundt omkring i verden er det også lagre av alle kornslag, også hvete. Det vil si korn som ikke er solgt når regionens neste avling er i ferd med å høstes. Prognosen for 2014 er nå 180 millioner tonn. Så lenge Norge forblir et av verdens rikeste land vil vi dermed være i stand til å kjøpe oss ut av et slikt scenario. Vi vil kunne overby andre deler av verden så lenge det er markedet som bestemmer. Dermed blir spørsmålet egentlig hvilke ringvirkninger en slik krise vil skape og konteksten den oppstår i, hva som finnes av problemer ellers i verden. I 2010 er det altså de som mener et mindre alvorlig scenario var en av drivkreftene bak den arabiske våren.

russland har jo allerede vist vilje til å stanse all eksport av korn i tilfeller med nedgang i produksjonen, for å fylle befolkningens behov først. kommer nok til å bli flere land som gjør det i framtiden.

i såfall tror jeg på hveterust i sammenheng med dieselmangel.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"

Hollies synger at “Love Makes The World Go Round” Og det kan være at det er en nødvendig ingrediens, men det som er helt klinkende klart er at uten energi vil verden slik vi kjenner den falle sammen. Alt fra utvinning av råstoffer, bearbeiding, transport, infrastruktur, kort sagt alle små tannhjul som til sammen danner det komplekse maskineriet som skal til for at vi kan fortsette å leve i et samfunn som det vi har.

I denne sammenhengen vil det føre for langt å forklare hva peak oil, ja hva peak enhver naturressurs, er. Jeg vil bare nøye meg med å konstatere at verdens produksjon av råolje nå har stagnert og vil komme til å falle et stykke fram i tid. Norges oljeproduksjon nådde toppen i 2002 og er nå godt og vel halvert til tross for rekordstore investeringer i teknologi og leting. Og det vil før eller senere gå samme veg med resten av verden. Det springende punktet her er spørsmålet om hvor lenge man klarer å holde oppe produksjonen, ikke hvor mye som ligger igjen i bakken. Det er kraften i strålen, ikke hvor mye som er igjen i blæra som betyr noe. Og fordi det stadig kreves mer energi å produsere olje og funnene er stadig magrere, snevres den strålen stadig inn i område etter område.

Og på samme måte som vi må stramme inn livremmen dersom vi får lavere lønn, får det konsekvenser for verdensøkonomien dersom energitilførselen strupes. Ja visst kan man drive energieffektivisering, men slik effektivisering har så langt ikke fått verdens energiforbruk til å gå ned. Og tregheten i systemet gjør at tiltak for å takle strammere energitilgang vil komme for sent. Det er den samme tregheten vi ser i aksjon når det gjelder å få ned klimagassutslippene. For lite, for sent er gjennomgangsmelodien.

Så tilbake til scenario «År 202X». I årene forut for dette scenarioet har følgende skjedd:

o Peak Oil er blitt mainstream fordi det ikke lenger er mulig å bortforklare de fysiske realiteter. Råoljeproduksjonen faller med 3 prosent per år. http://www.resilience.org/primer Til tross for massiv innsats kan ikke ukonvensjonell olje demme opp for fallet i råoljeproduksjon.

o Skifergass- og skiferoljehypene i USA er avslørt som nettopp det; hyper. Det har blitt skrikende klart at produksjonen ikke på noen som helst måte klarer å leve opp til prognosene fra den første tiden. Til tross for fortsatt vekst i antallet nye brønner, faller produksjonen kraftig. Se f.eks. http://www.rsc.org/chemistryworld/2014/ ... h-fracking eller http://shalebubble.org/ hvor dette sitatet kommer fra:
o Fornybar energiproduksjon har møtt utfordringene beskrevet i: «The Energy Trap»

Konsekvensen av dette er at verdenssamfunnet er nødt til å omdisponere ressurser til produksjon av energi. Dels alternativ energi, men også slikt som ukonvensjonell olje og gass som er dyrt og lite effektivt i forhold til det man hadde. Vedlikehold av infrastruktur og produksjonsapparat for øvrig nedprioriteres. Sakte med sikkert skjer det samme som skjer med våre hus om vi neglisjerer vedlikehold og oppgraderinger: Det forfaller.

Og det gjelder selvsagt også det produksjonsapparat og den infrastrukturen som er nødvendig for matproduksjon og distribusjon......

Det var da, men heldigvis ordnet det seg en måned senere. http://www.aftenposten.no/okonomi/Felle ... 2AXkvmSzIc

Felleskjøpet Agri har kjøpt den, og den vil nok fortsatt bli brukt som kornlager. Dette forandrer i grunnen ikke på de store problemene, det kommer en økonomisk omstilling som blir vanskelig å takle, ettersom energiprisene vil øke. Flott lenke til hva det koster å investere i nye energikilder, Bamse!

_________________
Du trenger ikke mer enn to tomme hender, en skarp kniv, og en låve full av stæsj!

• Nye økonomiske nedturer i 201X og 202X minus 2. Da krisen i 201x kom hadde verden enda ikke hentet seg skikkelig inn igjen etter 2008. Tiltakene med ekstremt lave renter og pengetrykking var fortsatt i gang, så verktøyene for å takle nok en krise var færre. Så tilbakeslaget i 201X ble hardere og rammet også land som hadde klart seg rimelig bra gjennom forrige runde. Men som ikke det er nok, i året 202X minus 2 da man hadde begynt å skimte lys i tunellen igjen, kommer det nok en krise. På dette tidspunktet har man de fleste steder fortsatt et godt stykke igjen før man er oppe på nivåene før krisen i 201x. Dessverre var ikke lyset slutten på tunellen, men nok et tog lastet med trøbbel. Nok en runde med vanskeligheter er i gang.

• Årsaker for disse krisene? Disse kan f.eks. være utløst av gjeldskrise i Kina, Japan, USA eller «uforståelig» svikt i industriproduksjonen (Se neste innlegg).

• Eller noe helt annet og like «overraskende»…. som f.eks. det neste store jordskjelvet i San Andreas-forkastningen i California. http://no.wikipedia.org/wiki/San_Andreas-forkastningen

• Men surprise, San Andreas-forkastningen er kanskje ikke det verste som kan ramme vestkysten av Nord Amerika. Lenger nord finner vi “Cascadia subduction zone” som kan gi opphav til enda kraftigere saker. Se denne: Worst-case scenario Northwest earthquake - Full Rip 9.0 http://mynorthwest.com/646/2375880/Wors ... ull-Rip-90

• Eller denne: http://www.crew.org/products-programs/c ... e-scenario

• Og som ikke dette er nok er det mulig at det ene kan utløse det andre:

Man kan risikere en del matmangel i butikken fremover, vist bøndene slutter å levere så kan det oppstå en krise. Litt viktig å ha i bakhodet no fremover. Kan være smart å hamstre det som har god holbarhetsdato.

Hva kan føre til «uforståelig» svikt i industriproduksjonen? Det kan for eksempel være noe slikt som dette:

Intet tre kan vokse inn i himmelen blir det sagt. Men hvorfor ikke? Kort fortalt er det noen faktorer som setter en grense for hvor høyt et tre kan bli.

Når treet er ungt er det langt fra disse grensene sine, det vokser fort og effektivt. Men etter hvert som det nærmer seg sine fysiske grenser går det tyngre. Og til slutt er det stopp.

Slike fysiske grenser finnes også i vårt moderne industrisamfunn. Men vi merker dem ikke så godt. Og vi kjenner dem ikke igjen som det de er, grenser som vil få betydning for framtiden for samfunnet vårt. Og på samme måte som treet bruker smarte metoder for likevel å klare å presse opp vann stadig høyere, bruker vi teknologi for å presse grensene stadig lengre. Men som for trærne, finnes det en grenser hvor selv ikke den smarteste teknologi kan hjelpe oss videre fordi andre faktorer kommer inn i bildet. Og dess lenger vi har strukket, bendet og bøyd på disse fysiske grensene, dess hardere blir fallet når noe til slutt brister.

Gruvedrift og utvinning av metaller kan brukes som eksempel. Naturligvis er det de rikeste forekomstene, dvs der hvor det er størst prosentdel metall i malmen og der hvor den er lettes tilgjengelig, som blir utvunnet først. Siden det er prinsippet jeg vil ha fram, bruker jeg ikke noe spesielt mineral eller metall som konkret eksempel. Dette er et generelt forhold. La dere heller ikke forblinde av påstander om at «reservene» av ditt eller datt er enorme, eller endog har økt de senere årene. Ordtaket om at det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket er svært relevant i denne sammenhengen. På samme måte som for oljeproduksjon i et av innleggene over, er det ikke hvor mye som ligger i bakken som er viktig, men hvor mye man klarer å produsere. (Det er kraften i strålen, ikke hvor mye som er igjen i blæra som betyr noe.)

Og da blir følgende forhold et problem. Etter hvert som de beste forekomstene er tømt, må man flytte utvinningen til stadig nye områder med fattigere og/eller vanskeligere tilgjengelige malmreserver. Det betyr at man må ta ut flere tonn masse for å få ut samme mengde interessant metall/mineral som før. Dette krever økte innsatsfaktorer som arbeidskraft, maskiner, vann, kjemikalier, energi og så videre. Og miljøproblemene blir større. Ja, som nevnt over kan teknologi hjelpe på, men ikke i det uendelige – som for trærne. Og konsekvensen blir at hva det nå enn er som utvinnes, så blir det dyrere fordi innsatsfaktorene må økes. «Dyrere» betyr altså at det kreves en stadig større del av de ressursene samfunnet har tilgjengelig for å holde produksjonen oppe. I en verden med flere prosent vekst årlig, blir denne økte kostnaden dekket opp av veksten. Vi merker den ikke så lett. Men om veksten dabber av, stopper opp eller endog blir snudd til tilbakegang, vil vi måtte gi avkall på noe annet for å ha råd til fortsatt og kunne utvinne dette nødvendige stoffet.

Om det hadde vært hårvoks, kunne vi bare sluttet å bruke den. Men det er et utall av råstoffer som vi ikke kan klare oss uten eller som ikke kan erstattes av andre og billigere. Derfor må innsparingene tas på andre områder. Kanskje må vi utsette vedlikehold og investeringer, kanskje blir det ikke like mye til forsknings- og utviklingsavdelingene, kanskje tar man lettere på miljøhensynene. I prinsippet er det akkurat det samme en privatperson må gjøre når inntektene går ned og f.eks. bokostnadene øker. Men slike innsparinger kan få konsekvenser for produksjon og effektivitet et stykke fram i tid.

Men hva har så dette å gjøre med muligheter for matmangel i Norge? Vel, det er nærliggende å tro at verdens matproduksjon indirekte vil bli påvirket negativt av dette, og dermed vi også. Disse mekanismene vil gradvis føre til et større og større press på økonomi og produksjon. Sannsynligheten for at de underliggende forholdene vil trigge økonomiske kriser og nedturer er overhengende. Men du vil neppe kunne lese i avisen at det er økt ressursbruk i gruve- og bergverksindustrien som er årsaken. Og konsekvensene av alvorlige kriser har det med å spre seg som ringer i vannet til alle samfunnets avkroker. Dette gjør oss også mer sårbare for andre kriser som måtte oppstå samtidig. Og når vi importerer langt over halvparten av hva vi trenger, blir også vår matsikkerhet utsatt.

Så dette som jeg har skissert over vil være en del av bakteppet i det scenarioet jeg sakte, men sikkert driver og maler fram med bred pensel.

I 202X har omsider Fremskrittspartiet lykkes i å få matprisene i Norge ned på nivå med Polen. Det gikk litt trått i deres første regjeringsperiode, men etter å ha fått rent flertall på tinget i 2017 og 2021 ble det fart i sakene. Men det viste seg at det ikke holdt å få nedlagt norsk matproduksjon. I tillegg viste det seg å være nødvendig å outsource all videreforedling, distribusjon og salg.

Dette siste krevde også grunnleggende endringer i arbeidslivet. Sosial dumping, som tidligere ble brukt som et skjellsord, ble sakte men sikkert bygd opp som et hedersord og svar på hvordan dette matprisproblemet kunne løses. Dermed ble det fritt fram å rekruttere arbeidstakere som var villige til å jobbe for en lønn som gjorde norske arbeidsplasser konkurransedyktige med de landene vi konkurrerte med, altså slike land som Ukraina, Romania og Bulgaria.

Kommersielt norsk landbruk er dermed historie. Dyrket mark gror igjen, gårder selges og brukes som ferieboliger. De eneste gårdene som ennå har en viss matproduksjon i 202X er stort sett kjøpt av noen merkelige individer som bruker rare symboler. Nå har det blitt slik at om en gård er i drift, så finner du alltid dette symbolet på postkassen.



Og for ordens skyld: Dette var et innlegg til støtte for norske bønder, ikke nok en bit i puslespillet som leder fram til matkrisen i 202X.

Er det NSF sitt nye symbol?

_________________
"Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær."
Ordtak av Helge Ingstad