Jeg fant en artikkel fra VG som ser dette med drap i Norge i et litt større perspektiv:
http://www.aftenposten.no/nyheter/Farre ... 84570.htmlSitat:
30 mennesker ble drept i Norge i fjor. Det er nesten halvparten så mange som i 1986, da 55 mennesker ble drept her i landet. Det til tross for at det er blitt 800.000 flere innbyggere i Norge.
Antallet drap per 100.000 innbyggere, den såkalte drapsraten, har sunket gradvis siden slutten av 80-tallet. I fjor var drapsraten nede i 0,6, et tall man må helt tilbake til slutten av 60-tallet for å finne maken til.
Sammenlignet med resten av verden lever vi i en Kardemommeby-virkelighet. Drapsraten ligger på 8,5 prosent av det FN har beregnet for verden som helhet. FN regner med at det utføres 466.000 drap i året, noe som gir en drapsrate på 6,9. Hadde drapsraten i Norge ligget på verdensgjennomsnittet, så hadde vi hatt 345 drap i året.
Men så er det noen år som skiller seg vesentlig fra året før og etter. Dersom vi tar med Anders Behring Breiviks 77 drap i 2011, blir det året meget spesielt. Og uten at jeg har sjekket inneværende års statistikk, så innbiller jeg meg at vi så langt ligger høyere enn i fjor.
Men uansett så er sjansen for å bli lottomillionær langt større enn for å bli drept av en vi ikke kjenner fra før, heldigvis. Og trådstarter har jo helt rett i:
Sitat:
Man kan lett låse seg fast i sitt eget "trusselbilde" og dermed ikke få med seg eller forberede seg på de mer nærliggende ting.
Men akkurat dette eksemplet tror ikke jeg er "nærliggende". Også her er det mange ganger større sjanse for å bli lottomillionær. Men utryggheten, enten den er reell eller ikke, har nok bredt om seg pga disse drapene. Da gjelder det å få fram den virkelige faren for at slikt skal ramme en selv eller noen en kjenner. Statistisk er den meget liten.