Norsk Beredskapsforum

Hei,

Jeg produserer i disse dager en podkast som heter Håndbok til Apokalypsen.
Programleder er David Skaufjord. Han har en annen podkast som heter David Skaufjord Forklarer Alt, som tidligere har blitt nominert til Prix Radio for beste intervju.

Planen er å lage 5 episoder med en gjest per gang. De to første episodene har vi booket, en med en lege som kan forklare hvordan man kan drive med sårbehandling, hva slags medisiner man burde ha med seg hvis man må flykte fra hjemmet sitt, etc. Vi har også booket en erfaren jeger og villmarksmann, som kan ta for seg sanking, jakt, overlevelse ute i naturen.

Nå er vi på utkikk etter en prepper som kan snakke om ting man burde gjøre FØR en katastrofe inntreffer. Hvordan forbereder man seg? Hvilke rutiner burde man ha? Hva bør, eller bør man ikke gjøre hvis 'Apokalypsen' kommer. Målet med samtalen er ikke at alle skal bli preppere, men at lytterne får et mer bevisst forhold til deres egne hjem, og kanskje kan gjøre noen enkle forberedelser som gjør beredskapen deres bedre.

Gjesten kan selvsagt være anonym hvis det er ønskelig, og får muligheten til å høre og godkjenne intervjuet før det legges ut.

Vi ønsker å gjøre innspilling før jul, men håper at noen synes dette høres gøy ut. Ta gjerne kontakt på stian@badeog.no for mer informasjon.

Mvh,

Stian Letessier

Høres spennende ut.
Selv mener jeg en god «prepper» burde kunne håndtere de fleste situasjoner selv.
Dvs, mer en bare et stort lager av hermetikk. Det er litt stereotypisk.
Back to basics, om du vil.
Skaffe mat i form av jakt, fiske, fangst, sanking osv osv.
Samt det og kunne preservere dette.
Førstehjelp, og som du sier sårstell. Unngå infeksjoner.
Plantemedisin, selv om dette høres alternativt ut, er faktisk mye av dagens medesin basert på planter, urter osv.
Flere driver med jordbruk, og har utstyr for og gjøre dette på gamle måten.

Ja, stort tema..

Håper du finner noen som kan stille!
Mange oppegående folk her.
Kanskje fått fjernet litt stigma samtidig.

Lykke til.

_________________
Life on Earth is at the ever-increasing risk of being wiped out by a disaster, such as sudden global nuclear war, a genetically engineered virus or other dangers we have not yet thought of.

-Stephen Hawking

Det er klart at preppere har tilegnet seg kunnskap om mange forskjellige folk. Her prøver vi å formidle noe av den kunnskapen de sitter på til det generelle publikum.

interessant. du er nok en av få journalister her som har kommet med bedre innstilling enn å spille på doomsday preppers dårlige rykte...

hva tenker du å ta opp i podden?

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"

Dere kan jo forsøke å få med Jørgen Randers. Prøv å få ham til å filosofere litt over hva man kan og bør gjøre på det personlige planet dersom all innsatsen på det politiske ikke fører fram. Inngangspørsmål: «Hvilke råd tenker du besteforeldre burde gi til sine barnebarn for at de skal klare seg best mulig i den framtiden du og så mange andre har viet livet på forebygge?»

Klarer dere å få ham til å rette blikket litt innover på det nære og personlige planet har dere gjort et skikkelig scoop. Samtidig burde han være den rette til belyse det som er de virkelige utfordringene i vår tid.

the word, bamse. store linjer er det mest interessante.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"

Angående hva vi vil ta opp i podcasten:
Vi gjør 5 episoder, og denne uken har vi spilt inn 3:
En episode om jakt, med en jeger. En episode om medisin, med en lege. Og en episode om selvforsvar, med en politimann som har utgitt selvforsvarsbøker.
Vi er i kontakt med en polfarer også, for å snakke om å sove ute i hardt klima. Jørgen Randers er en helt topp idé, og kunne passet rett inn i en en episode om hva man kan gjøre på forhånd.

Her er utkastet til spørsmålene vi har skrevet til prepper-episode. De forandrer seg klart når vi kommer i kontakt med vedkommende, men dette er kjøreplanen frem til da:

--Håndbok til apokalypsen”
Intervju/podcastprosjekt for Storytel, produsert av Både Og.

Hvor godt rustet er du, om noe uforutsett skulle skje? Om strømmen skulle forsvinne, om vi skulle bli utsatt for en pandemi, krig eller en naturkatastrofe?

I “Håndbok til apokalypsen” samtaler programlederen i hver episode med mennesker med forskjellig typer kunnskap relatert til overlevelse: en jeger, en lege, en polfarer, en szelvforsvarsekspert og en prepper.

Målet med podcastserien er at “mannen i gata”, representert av programlederen, skal lære seg konkrete ferdigheter og plukke opp noen tips i hver episode.

Prepareringsepisode: hva bør man ha tenkt på, i forkant av en eventuell krise? Mat, utstyr, ferdigheter, kommunikasjon - og hvilke scenarioer bør man være forberedt på?




INTRO:
Mitt navn er David Skaufjord, jeg jobber til vanlig i film og TV, og har en komfortabel livsstil. Jeg har aldri vært i krig, og strengt tatt aldri vært ute en vinternatt uten en sovepose som tåler -40 med nærmeste kaffe- og snacksutsalg få kilometer unna.

Men hva hadde jeg gjort, om det utenkelige skulle skje? Hva om det skulle bli krig, om det skulle bryte ut en pandemi med antibiotikaresistente bakterier, om strømmen skulle gå, eller om det skulle skje en kjernefysisk eksplosjon eller en naturkatastrofe? Har jeg i det hele tatt noen ferdigheter å falle tilbake på, om noe av dette skulle skje i min levetid?

I denne serien, “Håndbok til apokalypsen”, samtaler jeg med forskjellige personer i håp om at de kan lære meg - og deg - noen praktiske tips relatert til overlevelse. Jeg snakker med en lege, en jeger, en polfarer, en selvforsvarsekspert, og en prepper.

(NAVN PÅ GJEST - ELLER ØNSKER DE Å VÆRE ANONYME? I SÅ FALL: SPØR HVORFOR DE ØNSKER Å VÆRE ANONYME)

INTROSPØRSMÅL:

Kaller man det “prepper”? Hva er den riktige betegnelsen på en som forbereder seg?

Hva forbereder man seg i hovedsak på?

Hva tenker du er de mest sannsynlige scenarioet for en form for unntakstilstand? Krig? Naturkatastrofe? Sykdom?

Det at du forbereder deg på noe slikt, hvordan blir det sett på av folk rundt deg?

Opplever man mer aksept for dette i disse dager, hvor frykten for en atomkrig kanskje for mange er på sitt høyeste siden den kalde krigen?

Hvor lenge har du drevet på med forberedelser?

er det åpne internettforum for slik, hvordan skiller man de seriøse kildene fra de useriøse?

- Er du medlem av et miljø, eller er forberedelsene dine på for deg selv?

FORBEREDELSESSPØRSMÅL

hva kan man forberede?

hvilke ferdigheter er essensielle å lære seg? Jakt? Fiske? Håndverk? Bruk av elektronikk?

Hva slags utstyr bør være i sekken min, om jeg på kort varsel må komme meg ut av byen og for eksempel inn i skogen?

Verktøy, kniver, medisinskrin, etc - hvor kan man få tak i kvalitetsutstyr? Kan man rett og slett gå på Clas Ohlson?

Har man noen etablerte avtaler, for å møte andre, om noe skulle skje? Oppmøtesteder, kommunikasjonslinjer, etc?

Hvor mye av slikt er hemmelig?

Hva slags matlagre bør man erverve seg, og hvor oppbevarer man disse?

hva slags teknologi bør man ha med seg?

kommunikasjonslinjer, i tilfelle krig: hvordan kan man sikre sikker kommunikasjon? Er mobilnettet trygt? internett? Sikrede linjer, radio.. hva er tilbakefallingsprotokollen?

Militæret, hvor stor er tilliten til dem i tilfelle unntakstilstand?

UTE I SKOGEN / PÅ EGEN HÅND

For mange, meg selv inkludert, er skogen et naturlig sted jeg ville trukket meg tilbake. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg har ikke så mange ferdigheter. Kanskje trygge steder, et “safehouse”, eller andre land ville være mer naturlig. Hvis flyalarmen går i Oslo, og jeg flykter, hvor flykter jeg til?

Utlandet?

Vill du flyktet til skogen? Kysten?

hvorfor det

(er skogen ugjestmild og vanskelig å overleve i?)

La oss si at jeg er i skogen, hva ville da være første steg

Hvor på kysten kunne man dratt?

gjemme meg bort? Trygt sted? Sammen med andre? Alene?

Tenker du at det vil oppstå små samfunn?

Første dagen, første natten, første uken… hvordan ser dette ut?

Den norske vinteren er hard. Vi skal snakke med en polfarer om overvintringstips. Men for “mannen i gata”, hvordan kan man sikre tryggest og best mulig overvintring? Kan man sove i bilen? naust? eller vanlige hus

Hva skjer med bensin, elektrisitet?

Hvor mye ville du basert deg på jakt og fiske, kontra hermetikk?

hva med å finne ting i naturen?

om det blir unntakstilstand, hvordan tror du det vil prege folk? Lovløse tilstander og plyndring? Hvordan kan man beskytte seg fra dette?

Hvordan tror du mannen i gata vil være rustet, om noe i størrelsesordenen av det vi beskriver over, altså en unntakstilstand basert på krig, pandemi, naturkatastrofe e.l ville skje?

hva er det viktigste å tenke på, om det først skulle skje noe?

Hvor kan man lære mer om dette? Bøker, nettsider, videoer, etc?

(ÅPENT FOR EGNE SPØRSMÅL FRA GJESTEN. DET VIKTIGSTE ER IKKE Å FÅ SVAR PÅ MINE SPØRSMÅL, MEN Å SITTE IGJEN MED NOEN GODE TIPS TIL HVA MAN KAN GJØRE PÅ FORHÅND AV EN EVENTUELL UNNTAKSTILSTAND).

dette høres spennende ut. Det kan bli vanskelig å få noen til å delta pga gjenkjennelse. Jeg vil nok ikke stille til intervju.

Det er flere her på forumet som liker selvberging over prepping. En prepper er ofte assosiert med tv serien doomsday prepper fra USA. Som du sikkert forstår så føles dette på noen som et negativt syn på praksisen.
Det gjør det spesielt vanskelig å forklare hvorfor man prepper.

Hvis anonymitet er et krav så får vi til det. Enten forvridd stemme, eller spille inn stemmen til gjest på nytt med skuespiller. Det er viktig for oss at det er trygt for gjesten å stille.

Hmm.
Jeg er selv ikke alt for opptatt av anonymitet, men er alt for fersk til å kunne være noen autoritet. Men kan i det minste gi mine, personlige svar i forhold til noen av spørsmålene. For om du vil ha organiserte, gjennomdrøftede svar på dette må du nok spørre DSB eller noen.
Det kan være en kilde til å få tankene og praten i gang, selv om jeg altså neppe er den rette å be om å være noen representant for miljøet.

Forberedelser kan være på kort, mellomlang eller lang sikt, og tilpasses gjerne etter den situasjonen man ser for seg. Grunnleggende kan det være greit å klare seg uten strøm noen dager, og uten mat i butikken i kanskje noen uker. Folk begynner å hamstre når de lukter krise, og det kan være kaos i flere måneder. Så selv om det kan dukke opp mat i butikken er det greit å ikke måtte risikere å stå sist i køen.
Hermetikk kan lagres over tid men kan være tungt å bære med seg. Fryseren er jo ikke alt for mye å stole på nåe fryseren går, emn enkelte har aggregat og batterier så et holder noen dager. Tørket mat er godt å ha, og å ha en del kilo ris, mel, bønner, erter og annet på lager som man bruker og rullerer på over et år eller to kan være en idé. En del satser på å tørke mat selv, som også er en rimelig måte å skaffe turmat på til eget friluftsliv.

På lengre sikt:
Strøm og drivstoff er, foruten mat, noe av det mest strategisk viktige vi har, så hvordan klarer man seg uten? Har man ved å fyre med, eller har man klær og dyner nok til å kunne klarer seg med vintertemperaturer inne i huset? Har man i det minste en liten parafinlampe til lys på kvelden, eller hvor langt holder det med stearinlys?

Teknologi basert på strøm bør man være forberedt på at kan bryte sammen, så å være forberedt på slike kriser handler mye om å klare seg uten. Eventuelt ha solcellepanel til den strømmen man trenger. Så for mange er det et spørsmål om "hvordan takler man å bruke teknologi som vi kjente og brukte for hundre år siden"? Eller kanskje heller, som man fortsatt bruker i halve verden, blant annet på landsbygda i Øst-Europa. For problemet er at dette også er avansert, på sine måter, og det krever kjennskap for å kunne jobbe effektivt med. Denne måten å leve på er bare så mye mer motstandsdyktig mot kriser enn det samfunnet vi venner oss til i Vesten i dag.

Tanken om å dra ut i skogen under en krise er heller ikke dum. Problemet med dette er hvordan man skaffer mat over tid, men det kan fungere til en forflytning. Om krisa blir langvarig, kjenner du noen som kan skaffe mat og som er villig til å ha deg i arbeide fordi en selv sparer på strøm og drivstoff?
For er det en ting som er sikkert, er det at det ikke finnes så mye vilt og fisk her i landet at vi alle kan leve av det. Og med matmangel vil det også fort kunne danne seg jeger/røverbander som bønder og andre stedfaste kjemper i mot, og den konflikten vil du ikke havne midt inne i som "uskyldig" og ensom. (Eller hvordan hadde du nå tenkt å skaffe deg jakt- og fiskerettigheter under en krise?)
Eller har du et yrke som vil regnes som viktig selv under en krise, og regner med at du kan klare deg på det? Gruppetilhørighet vil være viktig også i samfunn som endrer seg, og har du noen plan for hvordan det kan fungere?
Og kan du komme deg til disse menneskene på en rimelig måte, når veiene under moderne kriser blir fullstendig tilstoppet av biler?

Mange forbereder seg med å dra på tur ut i skog og mark i fritiden, fordi erfaring er mer viktig enn utstyr. De er gjerne friluftsmennesker uansett, eller vil gjerne være det fordi man ser at man lærer noe viktig. Det man synes er moro, det lærer man av, og veggene i et helsestudio er uansett temmelig kjedelige så det er en fin måte å holde seg i form på.
Man har gjerne en ferdigpakket veske, men denne fungerer like mye som utgangspunkt for neste turen du vil ut i skog og mark.

Organisering? Man treffes og prates kanskje i blant, men det er bare noen få grupper i dette miljøet som på noen måte er organisert. Og organiserte grupper har kanskje avtalte møtesteder, men det er som sagt et mindretall. Samfunnet i dag er fokusert mot å være "flinke og fredsommelige", og i det miljøet er det ikke lett å danne motkulturer, men om denne holdningen går over i overmot (og det gjør den lett) så kan det hele bryte sammen. Akkurat som i forkant av Andre Verdenskrig er tanken om at det kan gå galt noe man helst ikke vil tenke, og det er vanskelig å organisere seg uten å drukne i fordommer. Men å fokusere på bærekraftig forbruk, sport og friluftsliv er enklere så det er stort sett det man bruker tiden på, slik det er nå.

USA er annerledes, der det er blitt en hel kommersiell kultur og hvor man på vanlig amerikansk vis ikke er redde for å finne på mye rart for selge, men vi nordmenn er som vanlig langt mer avmålte. Og det er mye på det amerikanske markedet som de fleste mer erfarne, også i USA, bare rister på hodet av, men som dessverre fungerer utmerket som "underholdning for unga".
Problemet med disse underholdningsshowene er at de skaper et "dette kan jeg umulig klare" i mennesker, så de heller holder seg hjemme og lager håpløse fantasier om hva de vil gjøre den dagen de får oppfylt alle drømmene sine, enn å komme seg ut med det utstyret man nå en gang har. Når ingen erfaring er bedre enn rutine, og man kan skaffe seg viktige deler av denne rutinen bare ved å komme seg ut på noen enkle turer. Og altså ha mye moro mens man lærer.

Det er også vanskelig å forestille seg hva som skjer i framtiden, selv om vi alle lager oss teorier. Man lærer seg etter hvert at værmeldinger og framtidsscenarioer kan bomme, men lar likevel ikke være å tenke over det.

Når det kommer til utstyr blir det altså like vanskelig å se for seg, man satser på grunnleggende medisiner, førstehjelp og overlevelse de første dagene inntil man får orientert seg og kommer videre, men langsiktig erfaring er altså viktig å kunne bygge på.

Generelt satses det på ganske enkelt, solid utstyr med mange bruksområder. Slik sett finner man lite interessant på Clas Ohlson, men brukt- og militærutsalg kan være verdt et besøk om man vil spare penger. Framveksten ligger ofte i verktøy, og det er flere produsenter av ofte ganske tradisjonelle, høykvalitets yrkesverktøy (som øks, kniv og sag) som har fått merke veksten. En øks er bedre enn ingen øks, men en øks som er god å jobbe med og tåler årevis med hard bruk er bedre.
Det er mye utstyr og mange som vil selge, men man lærer seg etter hvert å lytte til folk med lang erfaring og hva de bruker. (Noe som gjør at motene går også i dette miljøet, og utstyret kan være ganske dyrt til tider, men produsenter som vil prøve seg på en billig inntekt feilberegner gjerne kvalitetskravene i starten.) Og så går man altså ut og lærer selv, gjennom praktisk erfaring.

Tusen takk for en langt innlegg med mange fine poenger!

Vet du hva?
Jeg brukte noen timer i forumet her, og jeg er fortsatt så nybegynner at jeg på noen timer kan se at jeg ikke har fått med meg halvparten enda. Jeg fikk lyst til å slette alt sammen en tid, men nei, tragedien er at folk er så redde for å si og mene noe. Det at samfunnet vokser og går videre, heller enn å bryte sammen, er i stor grad avhengig av at mennesker gjør offer, og mer enn noe annet synes jeg det er ganske tragisk at risiko- og offerviljen er så liten.

Så du er velkommen.

Godt sagt, jeg er helt enig!
Med en gang noen sier eller skriver noe feil glefser folk fra alle kanter.
Det trenger ikke være feil engang, så lenge du trosser andres mening.
Men hvis alle sitter mutte i redsel for og bli korsfestet, lærer ingen noe som helst!
Ja, kanskje du har feil. Men hvis du ikke deler meningene dine kan de ikke korrigeres heller.

_________________
Life on Earth is at the ever-increasing risk of being wiped out by a disaster, such as sudden global nuclear war, a genetically engineered virus or other dangers we have not yet thought of.

-Stephen Hawking