Norsk Beredskapsforum

Hei, mitt navn er Henrik Pryser Libell. Jeg er til daglig nyhetredaktør i et digitalmagsin, men på oppdrag jobber jeg som journalist for magasinet Aftenposten Innsikt. Det er i den forbindelse jeg nå tar kontakt på forumet - altså på vegne av Aftenposten Innsikt. Aftenposten Innsikt og jeg planlegger til september utgave en reportasje om «prepping»: det å forberede seg på en krise. Saken lages i denne uken i juli.

Jeg skal intervjue DSB, Røde Kors og noen forfattere som skriver om prepping og mitt hovedtema er HVERDAGSPREPPING, for 3-10 dager.. Men: jeg vil gjerne snakke om noen som stoler mindre på samfunnets evne til å holde hjulene i gang i en lengre krise, og som prepper for 3 uker, 3 måneder eller tre år
Pandemien har jo satt nytt søkelys på dette og som DSB v informerte om, er folk nå mer forberedt enn før: https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2020/kro ... forberedt/

Men folk glemmer jo fort. Jeg har spørsmål til forumet selv - Har det blitt flere preppere i Norge ettere krisen? Færre? Hva gjorde preppere i mars?

Men trenger også å snakke med en eller to preppede som preppet før krisen: Har man lærte noe av krisen, f eks at man ikke kan dra til hytter uten at det risikerer forbud. Eller at man må ha masker og desinfkesjosnmiudler klare? At en pandemi kan komme i "light"versjon... og så videre? Kort sagt: har korona forandret noe for preppere? isåfall hva.
Dessuten lurer jeg på et par ting; radio, samband, sølvmynt, byttehandel etc - etter en krise.
Brosjyrer fra myndighetene tar ikke opp dette?
Ei heller biologiske angrep, og veldig alvorlig kjernefysiske katastrofer.

Noen gode råd til "hvardagspreppere" om dette - og -.. har prepping noen fordeler selv om det aldri skjer en krise (piece of mind, f eks, eller andre fordeler i vanlig hverdag): og vet dere noe omhvor mange preppere det er i Norge cirka - og hva kan du/dere si om Norge i sammenlikning med andre: er vi passe godt preppet, eller er vi naive og stoler for mye på infrastruktur som kan svikte raskere enn vi tror?

Hvem tør svare på dette? Jeg er å nå på Signal, og epost og telefon. De som stiller, skal ikke gjengies med navn, med mindre de veldig ønsker. Jeg kan bruke dekknavn i reportasjen, så lenge jeg selv kan slå fast at jeg snakker med en faktisk person. Så får leseren stole på meg, at jeg snakket med en faktisk person. Jeg forstår hensyn til anonymitet, og hemmelighold, særlig hvis man har konkrete bug-out-planer, etc.

På forhånd tusen takk,

med vennlig hilsen,


Henrik Pryser Libell
frilansjournalist, på oppdrag for Aftenposten Innsikt
aftenposteninnsikt.no

Tlf: +47 41909100
Epost: henrik@libell.no
http://no.linkedin.com/pub/henrik-pryse ... l/3/15/602

Kan bare svare for meg selv og jeg er nok ikke en utpreget prepper.
Her ute på bygda er bare dagens "prepping" noe jeg føler er en nyoppdagelse eller forlengelse av sunt bondevett som vi alltid har praktisert her ute.

Pandemien kan jeg ikke si har affektert meg i særlig grad, annet enn litt andre rutiner rundt daglige gjøremål på jobb.
I mars var jeg på jobb som vanlig, med svensker som kom rett fra skiferie i Østerrike.
Siden de ikke hadde vært i smitteområde i Østerrike, og siden de kom fra et nordisk land, var det bare å reise og jobbe.
Mens polakkene slapp ikke inn, selvom Polen har vært grønt frem til nylig, og er det vel fortsatt.

Siden anleggsbransjen er som et parallellt samfunn når du jobber skift, var kontrastene store til samfunnet generelt.
De få gangene jeg var ute i nødvendige ærend blant vanlig dødelige så var det som å oppleve en post-apokalyptisk verden (tror jeg), der jeg vandra rundt
mutters alene på kjøpesenteret kl. 1500 på en fredag.
På jobb gikk livet og arbeidet som vanlig.

Jeg var en kjøretur nordover til Trondheim i påsken og da følte jeg meg virkelig alene i verden.
Selv på E6 var det gjerne halvtime mellom bilene man møtte, lengre på mindre veier.
På Oppdal så jeg 3 sjeler i sentrum på langfredag.

Masker og desinfeksjonsmidler har jeg alltid lett tilgjengelig.
Men det henger vel mere sammen med sunn fornuft, arbeid, interesser som friluftsliv og tidligere erfaringer.

Samband er det vel alltids noen som skulle klart å sparka opp om man følte behov for å vite hva som skjer ute i den vide verden.

At styresmaktene ikke informerer om gull, sølv og andre byttemidler bunner nok ut i at godkjent betalingsmiddel i kongeriket Norge er kroner
og å oppfordre innbyggerne til å oppsøke "alternative" betalingsmidler undergraver deres egen valuta og priskontroll.
Jeg personlig mener at sunt bondevett og bytte varer mot varer eller tjenester er mere bærekraftig for et isolert samfunn,
siden verdien av "alternative" betalingsmidler ikke er satt på noen måte annet i sin egenverdi, som jo er verdiløs monetært om den ikke kan veksles i fiat-penger,
bare varer, som selger setter verdien av.
Selvom fiat-penger i seg selv ikke er backet av noe, er den de facto betalingsmiddel og kan veksles i andre "alternative" betalingsmidler.

Informasjon om biologiske- og atomangrap kan man finne på https://www.dsb.no/menyartikler/publikasjoner-og-bibliotek/ et sted.

Som samfunn er vi ikke forberedt på noen måte, hverken lengre eller kortsiktig.
Jeg har vært mye rare steder mtp. infrastruktur i mine 15 år i anleggsbransjen og det skal heller lite til for å lamme samfunnet helt eller delvis.
Men det vil jo helst gå bra.

Til ferske preppere vil jeg bare si, tenk på hva vi gjorde i gamle dager før vi ble høye på oss selv og olje, spør dine besteforeldre hvordan de levde før ~1970-80.
Jeg ble ganske overrasket over alle som hamstret toalettpapir.
For at du skal ha bruk for det må du jo først ha mat.

Noe intervju føler jeg meg ikke representativ for "prepperne" å stå inne for, men har du noen spesifikke spørsmål kan jeg gjerne svare på de her i alles øyesyn.