Ok, en veldig kort, enkel og basic forklaring. Kan være enkelte småfeil, men stort sett burde det være innafor. Har jobba en del med HF i Forsvaret, men noen småting kan ha gått i glemmeboka. Det som kan sies helt i børjan er vel at det kan anbefales å bli radioamatør, selv om det er litt investering av tid og penger da, men vurderer det som vel verdt innsatsen, spesielt innen for "vårt" bruksområde. Men det er også en veldig artig hobby, for de som driver med det.
Jeg har lenge vurdert å hive meg med på et kurs, og bli radioamatør, men tid og penger har så langt ikke strukket til. Men det SKAL skje for min del. En ting er at jeg har genuin interesse for amatørradio som hobby, men ser også mange fordeler med erfaring og utstyr hvis ting skulle rakne rundt oss. En annen sak er jo at jeg antar at de fleste ønsker å hjelpe til så mye som de evner og kan ovenfor landet vårt, og i så måte så har jo flere av de lokale radioamatør-gruppene i NRRL (Norsk Radio Relæ Liga) deltagelse i en sambandstjeneste som stilles til disposisjon for myndigheter.
Som de sier:
Sitat:
Amatørradio er ofte brukt verden over som nødsamband ved naturkatastrofer og store ulykker når telefon, mobiltelefon og annet samband feiler.Fordelen med amatørradio et at vi ikke er like avhengig av fast infrastruktur som annet samband. En radioamatør kan operere på mange forskjellige frekvenser med forskjellig rekkevidde slik at det alltid finnes en mulighet for å opprette samband.
Formål
- Å tilby radiokommunikasjon som samband til ansvarlige myndigheter i forbindelse med nød-, katastrofe- og hjelpeaksjoner
- Å tilby sambandsteknisk kompetanse, samt tilby samhandlingsressurser under aksjoner, inkludert elektronisk sporing
- Å være en resurs for offentlige og frivillige organisasjoner i radiotekniske spørsmål•
- Å tilby sambandsressurser i forbindelse med idrettsarrangenement o.l.
Synes dette høres ganske greit jeg, og helt i tråd med min instilling til ting ihvertfall.
Hjemmesiden til NRRL finnes her:
https://www.nrrl.no/.
Ok, kort oversikt over ting:
Dette bildet viser en forenklet oversikt over radiopropogasjon for ulike signaler. Den viktigste faktoren som avgjør hvilken vei signalet vil ta, er frekvensen.
Vedlegg:
sky-wave_propagation.jpg [ 22.51 KiB | Vist 10824 ganger ]
For normal kommunikasjon, bruker vi vanligvis HF (High Frequency: 3-30 MHz), VHF (Very High Frequency: 30-300 MHz) og UHF (Ultra High Frequency: 300-3000 MHz).
HFHF blir ofte brukt av radioamatører, på grunn av den store rekkevidden på disse frekvensene. HF er også mye brukt av militære enheter som krever langdistanse kommunikasjon, typisk spesialstyrker, fjernoppklaring og andre enheter som opererer på dypet.
Ja, Satcom har overtatt mye av den tradisjonelle HF-bruken, men den vil aldri forsvinne helt. Hvis du er for langt mot polene for eksempel, kan du ha problemer med å nå satellittene, på grunn av disse er for lavt på horisonten, da satellittene ofte er i ekvatoriale baner. Dessuten er Satcom VELDIG lett å plotte nøyaktig ved hjelp av SIGINT satellitter, og derfor er det ikke bestandig ønskelig å benytte dette for slike avdelinger... HF er mye vanskeligere å lokalisere nøyaktig.
I USA så opererer 11-meters CB (Citizen Band) radioer for alle praktiske formål i øvre del av HF bandet, dvs 27 MHz-området.
Disse frekvensene har den egenskapen at de vil kunne reflekteres av de ulike lagene i ionosfæren, og vil derfor hoppe, eller skip'e som illustrasjonen viser. Selv om HF vil også bevege seg meget effektivt som jordbølger (groundwave), er den mest nyttige bølgeformen for HF via rombølge (skywave), og det er disse bølgene som gjør at man kan få samband over ekstreme avstander.
Rekkevidde er avhengig av tid på dagen, årstid, solflekk aktivitet og hyppighet, samt antenne type og Take-off angle (hvilken vinkel/retning utbreder signalet seg sterkest i fra antennen. Finnes helt sikkert et norsk ord for det, men vet ikke hva). De skipsonene i illustrasjonen kan bety at om du sender fra Oslo, så kan du gå du glipp av Elverum, men når frem til Trondheim, eller bommer på begge disse og når Bodø istedet, avhengig av hvilke av lagene i ionosfæren som er opplyst (og dermed ionisert og reflekterende) av solen .
Rombølge er avhengig av frekvens som brukes, og mindre på utsendt effekt, og det er mange eksempler på forbindelse over latterlig lange avstander (Norge til Libanon for eksempel) med så lite som 2.5 Watt. Jeg har hørt om amatører i Norge som har hatt forbindelse med USA på 20 Watt, selv om det sannsynligvis var ekstremt gode forhold. Selv har jeg hatt forbindelse på HF fra Tønsberg til Setermoen på 2.5 Watt og 25 Watt med gode, gamle NO/PRC-111, for de som har vært borti det dråget der...
Problemet kan ofte være de skipsonene man får med rombølge. Man klarer å snakke Oslo-Trondheim, men gutta 2 mil bak neste ås hører ikke et pøkk.
Da kommer "nyere" begreper som NVIS (Near Vertical Incidence Skywave) inn i bildet, og er spesielt nyttig når kommunikasjonsavstander er lengre enn effektiv jordbølge-avstand, men kortere enn det første hoppet på rombølge (og derfor innenfor skipsonen), eller når fjell og andre hindringer begrenser Line-of-sight samband. NVIS betyr at Take-off vinkelen er nær vertikal, og man klarer derfor ofte å dekke områder som ville ligge i skipsonen for tradisjonelle rombølger.
VHFFor normalt samband mellom personell på bakken og i sånn nogenlunde samme område, så bruker man vanligvis VHF eller UHF, grunnet bedre lyd/signal kvalitet, tilgjengelig båndbredde og størrelsen på utstyret.
VHF er ofte nok også delt inn i sub-band, for eksempel VHF-Low (30-88 MHz), som ofte brukes av militære radioer (for eksempel gode gamle AN/PRC-77), og VHF-High (alt fra 130 MHz og oppover, innenfor VHF båndet). 150 MHz er også ofte kalt ICOM-båndet her i Norge, på grunn av at håndholdte Icom-radioer ofte ble laget for dette frekvensområdet.
VHF er primært groundwave, og vil kunne ha en viss evne til å sno seg rundt hindringer, men ikke veldig langt. Vi bruker vanligvis 30 km eller Line-Of-Sight som grense. Du vil ikke ikke kunne sende gjennom en ås eller fjell, men vil normalt få en liten diffraksjon over høydedrag og rundt hindringer (knivsegg-effekt), men det er ikke nok til å nå langt ned i neste dal. Mesteparten av tiden vil VHF penetrere ionosfæren, på grunn av sine høyere frekvenser (høyere frekvens = mer penetrasjon) og ut i verdensrommet, og vil ikke komme tilbake til bakken.
UHFI UHF-båndet vil du ofte finne TACSAT (Militær taktisk satcom) frekvenser for bruk mot satellitter, samt mye flykommunkasjon. I USA er FRS (Family Radio Service) og GMRS (General Mobile Radio Service) typiske UHF-radioer. Du vil også finne TV-signaler her, samt satellitt radio, og det er også noen svært få amatørfrekvenser her også.
Slike høye frekvenser trenger lett gjennom ionosfæren, har dårlige groundwave egenskaper og er stort sett Line-Of-Sight.
En ting som er greit å ha i bakhodet er at jo lavere frekvens man benytter, jo større antenner får man.
En av grunnene til dette er at antennen må "tunes" til frekvensbåndet som radioen bruker. Dette betyr også at antennen må være innenfor visse størrelser for å være tilpasset frekvensen, og lavere frekvenser som i HF-båndet ender opp med å ha enorme antenner. Ja, for jordbølge (og for noen rombølger) så kan en HF-radio slippe unna med enkle pisk-antenner (enkel, men likevel mye lengre enn en liten pisk på en håndholdt), men for rombølger trengs det generelt sett mer spesialiserte antenner, hvor lengden er modifisert til å passe mest mulig nøyaktig til bølgelengde på den frekvensen man skal benytte. Det finnes dog bredbåndsantenner, som kan dekke et mye større frekvensområde en de enkle antennene da, så det er mulig å få mer fleksible løsninger.
For eksempel så vil et 30 MHz signal ha en bølgelengde på ca 10 meter, noe som betyr at selv et 1/4 bølgelengde antenne element (den mest effektive lengden vs størrelse for en gitt frekvens) vil være 2,5 meter langt. Vi bruker vanligvis to 1/4 bølgelengde elementer for mange antenner, typisk dipol, for å lage en såkalt 1/2 bølgelengde dipol. Dette gir oss en totalt 5 meter lang antenne.
For en 5 MHz antenne (effektiv for NVIS på dagtid) så vil den samme totale lengde for en 1/2 bølgelengde dipol være 30 meter. Ikke spesielt egnet for håndholdt bruk...
Dette er bare en svært kort oversikt, og forenklet ganske mye. Radioamatører vil helt sikkert finne noe småfeil, og/eller ha andre erfaringer, men dette var bare fort og gæli uten å bli helt petimeter.
Det er tonnevis av litteratur tilgjengelig der ute, og det er ett av de områdene der Wikipedia faktisk har mye fin informasjon.
For en rask innføring om, anbefaler jeg å få to dokumenter fra Harris Communications. For noen år siden så ga Harris faktisk disse ut til alle som spurte (jeg har dem), men i dag kan de lastes ned som. Pdf-er fra Harris' hjemmeside.
Radio Communications in the digital age - vol 1Radio Communications in the digital age - vol 2Grei innføring, ikke alt for komplisert, og sier også en litt om de nyere måtene å bruke HF-radio på, med nye typer signaler for overføring av data,