Norsk Beredskapsforum

.... inne i et svært nybygd murhus, i det tryggeste rommet, med nok mat, vann og drivstoff til aggregatet, sitter en norsk familie på 3 med kjæledyrene sine.

Alene.

De har sikkert gjort alt riktig i et prepper-perspektiv. Men det forandrer fortsatt ikke på det faktum at de sitter der ALENE! Og føler seg trygge. Mens de er bekymra for alle de menneskene de vet om som bor i plankeskur med blikkplater til tak. Når taket til naboen blåste bort er de bekymra for hvordan det går med vedkommende. Men da er det for seint, ingen kan bevege seg ute i orkanen.

Det fikk meg til å tenke. Jeg liker å tro at jeg ville valgt annerledes. At jeg ville invitert mennesker jeg vet er utsatt til å være trygge sammen med oss i hjemmet vårt? Så mange som mulig? I hvert fall for eksempel våre ansatte og deres familier (jeg regner med at det er helt normalt å ha for eksempel hushjelp, gartner osv ansatt). Venninner og klassekamerater av datteren vår som bor utsatt til?

Ville vi låst oss inne sammen med kjæledyrene våre? Nei, jeg kan ikke tro det. Vi ville ikke gjort det samme her hjemme i nabolaget heller. I mindre kriser har folk stilt opp for hverandre. Da ville vi gjort det i alvorlige kriser også. Eller?

Vi ville helt klart ikke vært alene, nei. Men jeg får ta forbehold om at jeg ikke kjenner deres spesielle forhold. Det KAN jo være de har tilbudt ly til mange, men fått avslag.