Norsk Beredskapsforum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 18 Des 2018, 13:39

Tidssone UTC + 1 time




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 11 innlegg ] 
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 10:01 
Avlogget

Registrert: 24 Aug 2016, 22:50
Innlegg: 26
Er det noen av dere som har endt opp med store problemer med partneren, kanskje skilsmisse, på grunn av denne "fritidsinteressen"?

Jeg mener å ha sett i tidligere innlegg at de færreste, og spesielt av mannfolka, har full forståelse fra partneren sin. Det kan da ikke være bra i det lange løp?

Jeg er bekymret for en mann jeg kjenner. Ikke mannen min.

Der er det krise på hjemmebane. Han er prepper, men holder en lav profil, og det er bare en tilfeldighet at jeg vet det. Jeg vet ikke om hun egentlig skjønner det. Men hun merker utvilsomt at han bruker mye tid og penger på beredskap. Jeg synes så synd på hele familien, men det er da vel egentlig ingenting man kan gjøre, er det vel? :(


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 10:13 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 28 Aug 2013, 19:27
Innlegg: 252
Bosted: Hordaland
Nei "desverre", litt nøytralt/smått positivt. Sjølberging osv. slår godt an i heimen hos oss.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 12:20 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Apr 2012, 20:50
Innlegg: 2075
Bosted: Osloområdet
ingen problemer med prepping/homesteading her i heimen.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 12:54 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Nov 2012, 15:32
Innlegg: 272
Hvis dette skaper et stort problem i forholdet vil jeg heller skylde på problemer med kommunikasjon og felles forståelse for hvordan verden ser ut, enn at "hobbyen" er problemet. Klart at hvis den ene parten har en veldig sterk overbevisning om "imminent doom" så kan det bli et ganske stort hinder i kommunikasjonen om ikke den andre deler noe av forståelsen. Både med tanke på prioriteringer, økonomi og generell verdensforståelse. Felles økonomi og tidsbruk i familier kan bli utfordret av alle slags hobbyer og interesser, men jeg tenker åpenhet og raushet mot hverandre må til, uansett. Her i huset er det mange både ressurs -og tidskrevende hobbyer ute og går, "jeg vil bruke helga i stallen/jeg vil bruke helga på å prøve et nytt spill" og "jeg trenger denne hestetingen til 10.000 / jeg trenger denne datatingen til 10.000". Å kreve "full forståelse" fra partner blir veldig ensidig, må ikke begge parter ha en viss forståelse for hverandres meninger/interesser? For jeg tenker svaret på spørsmålet: "er prepping bra for forholdet." -er: ja, interesser og hobbyer er veldig bra for både folk og forhold ;)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 18:36 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Apr 2012, 20:50
Innlegg: 2075
Bosted: Osloområdet
-what frøken said. jeg synes forøvrig at personlig beredskap gir ganske brukbare spin-off effekter, mens det å. f.eks å titte på sport, samle på designervesker eller lese krimromaner gir mer eller mindre null tilbake.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2017, 20:30 
Avlogget

Registrert: 13 Mar 2012, 19:10
Innlegg: 172
Bosted: Rett side av Randsfjord.
Svaret er nei om utgangspunktet er doomsdaypreppers. Har til gode å se andre enn en kompis falle i denne fella, men til gjengjeld var han singel og fikk panikkanfall til slutt og har solgt unna alt og blitt religiøs istedenfor.

Her hjemme er det en felles forståelse for at pengejaget og "mitt hvite hjem" ikke er nødvendig for ett godt liv. Inntrykket mitt er at de fleste kommer som "drev" med det vi kalte prepping før, driver nå mere med selvforsørgelse. Kanskje andre generasjonen som har kommet til rundt 2012 i større grad tilhører "guns and cans" segmentet.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 03 Feb 2017, 17:08 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 22:21
Innlegg: 1548
Litar skrev:
Er det noen av dere som har endt opp med store problemer med partneren, kanskje skilsmisse, på grunn av denne "fritidsinteressen"?
For meg/oss går det i alle fall helt fint.
Litar skrev:
Jeg mener å ha sett i tidligere innlegg at de færreste, og spesielt av mannfolka, har full forståelse fra partneren sin. Det kan da ikke være bra i det lange løp?
Det som kanskje skiller «prepping» fra andre «hobbyer» er den stigmatiseringen som knyttes til den slags aktiviteter. Alle får vel assosiasjoner til hva «rånere» er for noe? Eller hipsters, kunstnere, bohemer, you name it! Og dersom den ene i forholdet er ekstrem i sin opptatthet av prepping mens den andre er preget av de holdninger og fordommer som former dette stigmaet, så er det klart at det vil føre til gnisninger. Men da tror jeg Frøken er inne på noe i det hun skriver.
Frøken skrev:
Hvis dette skaper et stort problem i forholdet vil jeg heller skylde på problemer med kommunikasjon og felles forståelse for hvordan verden ser ut, enn at "hobbyen" er problemet.
Er det slik i et forhold, så blir det problemer enten det gjelder prepper/ikke prepper, motorfrelst/miljøfrelst og så videre.

Litar skrev:
Jeg er bekymret for en mann jeg kjenner. Ikke mannen min.
Der er det krise på hjemmebane. Han er prepper, men holder en lav profil, og det er bare en tilfeldighet at jeg vet det. Jeg vet ikke om hun egentlig skjønner det. Men hun merker utvilsomt at han bruker mye tid og penger på beredskap. Jeg synes så synd på hele familien, men det er da vel egentlig ingenting man kan gjøre, er det vel? :(
Innfallsporten til prepping, beredskapstenkning eller hva man nå vil kalle alt det folk på dette forumet er opptatt av, er SVÆRT variert. For noen kan det være noe så enkelt som «fjellvettreglene». Da skal det noe til å bli nevrotisk opptatt av temaet. Men for andre kan det være noe langt mere fundamentalt som har fått dem til å tenke i slike baner.

Velstandsutviklingen i vår del av verden har vært formidabel de siste tiårene. Til tross for noen mørke skyer og usikkerhet i forhold til menneskeskapte klimaendringer, er den gjengse oppfatning at velferdssamfunnet bare kan utvikle seg en veg – framover og oppover. Psykologiske forsvarsmekanismer er flittig i bruk for å bagatellisere og skyve under teppet de forhold som taler mot at dette «velstands-treet» kan vokse inn i himmelen.

For meg personlig så var jeg fullt ut klar over utfordringer skissert i «Limits to Growth» fra 70-tallet og senere oppfølgere. Men det var først rundt tusenårsskiftet at jeg begynte å utforske hva status for disse begrensende faktorene egentlig var. Energi er en slik faktor. Fosfor en annen. Klodens bærekraft og menneskenes fotavtrykk er et par andre begreper med dypt alvorlig innhold. Da jeg virkelig satte meg inn i dette ble jeg skremt. Den trygge, rosenrøde framtiden for meg, mine barn, barnebarn og barnebarns barn, er langt fra sikker. Om utviklingen ikke legges om radikalt, vil verden gradvis bli et verre, ikke bedre sted å være.

Dette tapet av illusjonen om et evig overflodssamfunn er i bunn og grunn ikke vesensforskjellig fra andre alvorlige tap vi mennesker kan oppleve. Foreldres, partners, barns, venners død, eller egen alvorlig sykdom og invaliditet. Alt dette skaper sorgreaksjoner. Kübler-Ross beskriver godt de stadier vi må gjennom i en normal sorgprosess.

På vårt svenske søsterforum har Rakkuraj beskrevet dette i forhold til sitt utgangspunkt(fornorsket av meg):
Sitat:
1. Fornektelse
Den første reaksjonen er å fornekte virkeligheten. Vi blokkerer oss for data og kan til og med spøke om det. Dette er en forsvarsmekanisme som beskytter oss fra den smerten som vissheten om at verden vil forandre seg, skaper.

2. Sinne
Når vi ikke lenger kan forsvare oss mot de harde fakta og en endret virkelighet, uttrykker vi sinne. Vi kan være sint på vår familie som ikke forstår, mot USA, oljeproduserende land eller på døde ting. Vi føler seg skyldig fordi vi er sinte, noe som gjør oss enda mer sint.

3. Forhandlinger
Alle måter vi kan tenke ut for å utsette eller beskytte oss fra den smertefulle innsikten. "Man vil finne opp nye teknologier som løser problemer (fracking, fusion, alternativ energi, etc.)." "Oljen vil være nok i min levetid."

4. Depresjon
Når innsikten tar oss igjen, må vi sørge over tapet av fremtiden som vi trodde var gitt til oss. Det vanskeligste er kanskje det at du ikke alltid har noen å snakke med. Venner og familie er fortsatt i fornektelse, eller kanskje ikke engang har tenkt på hva P-O kan innebære.

5. Aksept
Å til slutt nå dette stadiet av sorgen, aksept, krever arbeid og innsikt. Dette betyr ikke at du blir glad igjen og finner nye veier for fremtiden, men det betyr en indre fred og en ny styrke til å gå videre i livet.

Jeg tror vi som enkeltpersoner og samfunn må gå gjennom dette. Men jeg tror ikke at alle vil lykkes. Mange er fortsatt i fornektelse, og jeg vil si at hele vår globale politiske scene og den generelle pressen er der. Sinne kan vi også se på den globale scenen, og jeg tror, for eksempel, at det er det vi har sett i den arabiske våren, Ukraina, Brexit og nå Trump. Det er en del av dette sinnet. Jeg tviler på at det er en bevissthet om hvor sinnet kommer fra.

Jeg tror mange her inne i større eller mindre grad går gjennom, eller har gått gjennom, slike sorgreaksjoner. Ofte uten å være klar over hva som egentlig skjer. Da er det jo ikke rart om heller ikke partneren forstår hva som er på gang. Så om den ene parten i et forhold er inne i en slik sorgprosess, uten å vite det og/eller kunne sette ord på det, kan det bli vanskelig i forhold til den andre. Og når man ikke forstår, kan det være vanskelig å hjelpe.

Men normalt vil man jo jobbe seg gjennom dette, enten man er angrepet i stor eller bare liten grad. Og forhåpentligvis er resultatet en nyorientering med konstruktive og hensiktsmessige løsninger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 04 Feb 2017, 00:04 
Avlogget

Registrert: 28 Aug 2013, 12:25
Innlegg: 581
Bosted: Sørlandet
Jeg elsker å preppe. kona mi elsker å shoppe og forbruke. standard i huset vårt fra hun flyttet inn har gått fra 1-5 stjerners hus. spisebord til 1500 byttet ut med spisebord til 30.000. tv til 1000 byttet ut m tver til 60.000. dette er den stilen jeg må forholde meg til. jeg har levd med kun en stol og tv i stue tidligere da jeg ikke er opptatt av ting. hva er en spisestue til 30.000 verd når shtf. da er det kun til vedfyring. jeg må ha et hemmelig lager hun ikke har oversikt over for at det ikke skal tæres av det. vi har nok pr i dag mat for en uke i det vanlige spisskammeret. men jeg ønsker å jobbe meg opp til 1 år med mat/ drikkelager.

_________________
War don't decide who's right. Only who's left.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 04 Feb 2017, 00:32 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Apr 2012, 20:50
Innlegg: 2075
Bosted: Osloområdet
høres ut som om du er uenig i konas forbruk. og det høres ut som om kona di er veldig opptatt av yttre ting?

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 30 Mar 2018, 22:37 
Avlogget

Registrert: 30 Mar 2018, 12:57
Innlegg: 60
Her i huset gikk prepping meget bra da man ramset opp samfunnet idag. Og etter vi fikk barn i hus så ble alt sett på med andre øyner.
Hun liker å lage ....em alt som har med klær og hekling/strikking å gjøre. Som iforseg er en nyttig egenskap, også sykepleierutdanning. Som kan være meget nyttig.

Trengte såvidt å nevne noen av dem dyre oppgraderingene for å få "tillatelse" :lol:

Det skal sies at vi er alt for like, med egne hobbyer, husfred og livsyn. Og aldri har ett stygt ord blitt sagt på dem årene våre heller.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Apr 2018, 15:12 
Avlogget

Registrert: 17 Des 2017, 11:26
Innlegg: 47
Jeg liker å kombinere med "speiding" ute i skog og mark, noe som er en tilvenningsprosess man ikke kan ta i for store steg, men det går.
Og siden jeg ikke forbereder meg på noen dommedag i den forstand, men mer på krig, ustabilitet og bortfall av sårbar infrastruktur, så går det an å kombinere. Prøver å venne meg til å kjøpe inn basisvarer i litt større kvanta også, men det er jo egentlig bare gammeldags bondevett så det går det også.


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 11 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support