Blåser litt liv i denne tråden. Jeg så at det var en annen høyere opp i tabellen her, men syntes det var vanskelig å finne noen av de typene som ble foreslått som jeg følte passet meg.
Blir nesten litt fristet til å drøfte begrepet "prepper". For det er jo tydelig at mange føler at de hører hjemme på dette forumet, selv om de er vilt forskjellige i hva de prepper for. Men ok, kanskje ikke gjøre dette for langt.
Jeg vil si at det jeg tenker mest på til daglig, er å bruke lønna på en måte som er fornuftig, slik at det vi får på konto rekker til mest mulig. For meg er det prepping - muligens litt fordi de aller beste tipsene for det å spare penger/drøye dem så langt som mulig finner jeg i prepperverdenen, så da identifiserer jeg meg med dem jeg synes liker de samme prinsippene som jeg gjør. Altså rett og slett, hvor finner man varer som funker for at hverdagen skal gå rundt, litt på tvers av dyre merker og reklame på tv. Og hva kan man gjøre selv for å unngå å kjøpe nytt? Alt dette er det supermye kunnskap om både her på forumet og andre steder. Jeg liker rett og slett lure tips, og melker det jeg kan ut av folk

!
Økonomene uttaler seg om hva som er lurt i forhold til makroøkonomi, og mye av det er vel og bra. Men jeg føler vel at de dresskledde guttene og jentene snakker ut fra nettopp et makroøkonomisk perspektiv, og jeg synes det er vanskelig å føle at de snakker om
meg med husholdningsrådene sine. Hvis man går hardt etter det ytre, ser det ser jo egentlig ut som de (etter studenttiden, da) ikke har måttet velge hver måned hva pengene skal gå til (nye sko til hele gjengen til 17. mai, eller skal far endelig få gå på den tannlegetimen han trenger - bare et eksempel). Å ha høns lønner seg kanskje ikke om man tenker strengt i kroner og øre - men jeg liker å ha dem fordi vi alltid har egg, selv om vi ikke har vært på butikken på ei uke. Altså jeg får tilfredsstilt det der suget etter at vi skal klare oss, selv om det til tider er trangt. Og så er jeg litt bonderomantisk. Så lærer jeg ting jeg aldri ville prøvd da jeg bodde i storbyen. Og det er i prepperverdenen jeg finner folk som kan det grunnleggende om høns og sau og alt hva man kan ha, og som gjør det på lavbudsjett. Landbruksforlaget har mange bra bøker, men jeg liker å spare tid ved å spørre noen som bare gjør det helt enkelt, som oss. Noen jeg kan identifisere meg med på en eller annen måte.
Når det gjelder å ha store, hemmelige (med vekt på
hemmelig ) matlager, vet jeg ikke om jeg noen gang kommer til å ha det. Ja, har lest masse om det - synes det er spennende hva folk får til. Men er ikke sikker på at det er det lureste å ha for min del. Hvis noe blir ødelagt før jeg får brukt det, har jeg kastet penger ut av vinduet. Om det noen gang skulle bli krig, eller ekstreme forhold - ja... da tror jeg ganske sikkert at man ville gjort som de fleste katastrofeofre i verden, nemlig reist hit og dit på jakt etter et mer fredelig sted. Og da hadde matlageret blitt igjen. Til sist tenker jeg at i en situasjon med matmangel og nød - hvordan nå det enn skulle skjedd - da ville den ytterste grensen være nådd når ingen lenger vil dele med de andre. Altså jeg tror kanskje ikke jeg ville hatt lyst til å leve for enhver pris da. For jeg tror ikke det går bra å ikke dele det man har. Og jeg tror ikke det går bra å klare seg helt selv - har bare ingen tro på det. Det ville for min del vært mye bedre å være flink i ... hagearbeid, fisking, strikking... bare eksempler, og så dele kunnskap med andre. Så er det jo seff lurt å ha litt garn liggende for å kunne strikke, men de fleste husmødre har vel det... Kunnskap ville vært verdifullt og kunne holdt en selv og andre i live. I stedet for et scenario der en eller annen ville blitt helt desperat etter det flotte matlageret mitt (nei, tror ikke man kan holde slikt skjult - unnskyld om noen vet jeg tar feil), og bare tok det med alle midler. Så det er vel kanskje ikke en slik prepper jeg er.
Samme gjelder våpen. Tulla skrev her oppe noe om å ikke ønske å ha våpen i huset. Synes argumentet for det synet var helt kurant. Og igjen så tror jeg ikke at det for min del ville fungert å ha et enkeltmannsforsvar med minebelagt tomt etc... (er litt negativ mot amerikanske preppersider her

). Snarere tror jeg at det ville gått fryktelig galt, på den ene eller andre måten. Men de som kan nok om våpen til å tenke at dette klarer de - da er vel et lovlig våpenlager en måte som fungerer for dem å få fred i sjela på hvis man tenker på ekstreme scenarioer og gærne folk.
Liker å tenke framover, kortsiktig og langsiktig. Men synes det kortsiktige perspektivet er enklest om man ikke skal gjøre det fryktelig dyrt med avanserte langtidsinvesteringer. Og da er hverdagsøkonomi den hylla jeg havner på, og prepperforum et sted jeg trives fordi jeg synes jeg får mange tips om hva som er lurt å ha i huset. Det jeg leser her er kjempenyttig og en stor hjelp for meg i hverdagen etc. På samme måte som jeg ser at jeg blir påvirket til å trene og spise sunt, om jeg leser om slike ting.
Ser jo at et sånt bakoverlent syn på dette med prepping for noen vil være en rød klut. Men jeg har faktisk stor respekt for dem som greier å opparbeide seg store matlagre og våpenkunnskap. Er sikkert egentlig litt misunnelig, for det høres kjempespennende ut.
Men om jeg skal kvasianalysere meg selv litt, er kanskje noe av det jeg baserer preppersynet mitt på at jeg har lest mye om folk fra ghettoer og konsentrasjonsleire fra andre verdenskrig (er litt historienerd

, mye mer interessert i det enn i politikk og kommende valg etc - beklagelig holdning ja

). Altså sånn ytterste dype mørke av drap, mishandling, frihetsberøvelse, mobbing, sorg og nød og mangel på alt. Jeg vet at ufattelige ting kan skje. Men de som overlevde disse hendelsene, og som greide å snakke om traumet, framholder ofte at de som klarte seg best, var de som fremdeles evnet å kjenne medlidenhet, de som greide å fokusere på det neste øyeblikket samt de små, overkommelige tingene som å forsøke å holde seg ren, forsøke å drøye mat etc. Så vil nok helst fokusere på den type mekanismer for min del. Jeg er jo mor, og det var som regel kvinnfolk og unger som var igjen når de sterke og djerve forsvant fra dem...
