Norsk Survival Forum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 17 Des 2017, 08:13

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Forumregler


Legg inn spesielle regler som gjelder for dette forumet



Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 2 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Brygging av øl
InnleggSkrevet: 06 Des 2013, 18:53 
Avlogget

Registrert: 01 Des 2013, 23:03
Innlegg: 401
Bosted: Trondheim
Dette er en faktaguide, diskusjon og egne erfaringer med ølbrygging kan tas i tråden for ølbrygging i oppskrift-forumet under matlaging.

Brygging av eget øl er en spennende og morsom hobby som mange driver med. Jeg har brygget i omtrent ti år, først fra blikkbokser med ekstrakt, og det siste året fra innkjøpt malt. For de som ønsker å lære er det masse tips å hente på nettet og et stort norsk miljø på norbrygg.no med et aktivt forum. Det er jo ofte slik at det finnes spesialforum, og at bare det prepper-spesifikke trenger å diskuteres her. I tillegg til at øl i seg selv er noe mange av oss sikkert setter pris på er det jo også fantastisk for å skape trivsel og samhold i en gruppe, og som byttevare.

Hovedtrekkene i bryggeprosessen er:
Kverning av malt
Mesking for å trekke ut sukkeret fra maltet
Koking av vørteren (vann og sukkeret fra maltet)
Tilsetning av humle under koking
Nedkjøling av vørteren
Tilsette gjær og la ølet gjære ut
Tapping på flasker med litt ekstra sukker for å få kullsyre
Lagring fra én uke til et par år, avhengig av tørst og øltype

Når det gjelder mulighet for å brygge i en usikker framtid er det noen store fordeler og noen ulemper. Hovedingrediensen i øl er malt av korn, og den kan lagres lenge. De andre ingrediensene er vann (som kokes som en del av produksjonen, så det trenger ikke være renset for annet enn partikler på forhånd), gjær og humle eller annet krydder.

Det finnes mange bryggemetoder i dag, men den jeg vil anbefale er metoden som kalles brew-in-a-bag, der maltet meskes i en pose av tyll eller annet luftig klede. Dette krever lite utstyr og er en billig metode, samtidig som det gir gode muligheter. Ulempen med metoden er et litt mindre utbytte i forhold til mengden malt som brukes enn andre metoder (ca. 10-15 % dårligere).

Lagring av malt
Malt er mye mer lagringsdyktig enn helkorn fordi framstillingsprosessen inneholder tørking i ovn ned til ca. 5 % fuktighet. Dette er så lite at sopp og annet snusk ikke overlever. Kilde: probrewer.com Beskyttende atmosfære uten oksygen er altså unødvendig, men det er nødvendig å holde fuktigheten borte, så å pakke om fra posene det leveres i (25kg poser med tynn plast inni glassfiberstrie) til mylar er nok ikke så dumt. Naturligvis må du være sikret mot større skadedyr som mus og rotter og sånt. Merk at det er risiko for muggvekst på malt som lagres fuktig, dette er det samme som for lagring av korn, så fuktsperre og/eller et skikkelig tørt lagerlokale er viktig. Dette kan sikkert andre her mye mer om enn meg.

Det kan kombineres mange ulike malt-typer for å variere smaken, og i dag er det godt over hundre ulike sorter spesialmalt i handelen for å brygge variert øl. Skillet mellom typene går på kornsorter (bygg, hvete, havre) og grad av brenning/varmebehandling. Generelt er det slik at høyere temperatur i brenningen gir mer farge og kraftigere smak på grunn av maillard-reaksjoner, og det er mulig (men vanskelig) å lage spesialmalt selv ved å brenne basismalt i stekeovnen.

Lagring av humle
Humle er ingrediens i øl hovedsaklig for smakens del. Den har også konserverende effekt, men dette er ikke så viktig i mine øyne, det er lettere å lagre ølet som råvarer å brygge ved behov, så kan det drikkes forholdsvis ferskt. Smaken av humle deles grovt i to, i bitterhet og aroma. Ved lengre lagring av innhøstet humle tapes begge deler. I dag er det vanlig å lagre humle vakuumpakket i metallfolie eller tykk plast, og dypfryst. Dette gir greit holdbarhet på opp til to år. Ut over dette vil egenskapene tape seg, så da kan de hageinteresserte vurdere egen humlegård. Humle er en varmekjær plante, og den klatrer, så å dyrke ved en sydvendt husvegg eller bergvegg er en god løsning. Innhøstet humleblomst tørkes og pakkes lufttett og kaldt. Det er rundt femti sorter humle i bruk i brygging i dag, der de klassiske europeiske sortene generelt har mildere smak enn de amerikanske. Mye av humlen som vokser i Norge er gamle humlekulturer som tidligere er brukt til brygging, men disse har normalt mye lavere innhold av aromastoffene (alfa- og beta-syrene) enn de kommersielle sortene.

Lagring av gjær
Tørrgjær er mulig å lagre en stund, pakkene jeg har i kjøleskapet er merket med to års holdbarhet. Etter to år vil en god del av cellene være døde, slik at det kan være fornuftig å lage en startkultur før du slipper gjæren løs på et stort brygg, eller bruke flere pakker tørrgjær. Det er også flytende gjær i salg, men dette er ikke noe jeg vil anbefale for preppere. Den må lagres i kjøleskap og har levetid på bare noen måneder.

I et langtidsperspektiv er det mulig å holde seg med en gjærkultur på gården som brukes både til bakst og brygging. Underveis i bryggingen er det mulig å høste ferske gjærceller fra toppen av bryggekaret, og disse kan oppbevares på rene glass i en kald kjeller i noen måneder og så brukes igjen. Jeg vil ikke anbefale å ta gjær fra brødbaksten til bryggingen men heller gjøre det motsatt og bruke ølgjæren til brød. Dette skyldes at gjæren du har vil mutere og tilpasse seg den maten den får mest av, og vi er interessert i en gjær som spiser maltose (maltsukker), ikke en gjær som spiser stivelse. Dette er også grunnen til at gjær som høstes underveis i brygging bør komme fra stormgjæringen ganske tidlig i bryggingen, da er du sikker på å få et flertall av de cellene som trives med mye sukker, det er de mest effektive gjærcellene.

Brygging uten tilgang på strøm og rennende vann
Dette er ikke noe jeg selv har prøvd ut, jeg har til nå brygget bare hjemme på kjøkkenet. Det viktigste for å ha kontroll på bryggingen er å kunne kontrollere temperaturen i bryggerkjelen, derfor bruker mange av hjemmebryggerne gassbluss som varmekilde. Fordelen med gass er at det er høy effekt og at det er fort gjort å tenne/slukke. Å brygge på en vedfyrt komfyr er også mulig, men da må du ha en bryggekjel så liten at du klarer å løfte den unna varmen. Etter kokingen bør vørteren kjøles ned så raskt som mulig. I dag bruker jeg en kjølespiral i rustfritt stål som jeg tapper kaldtvann gjennom, men det er også mulig å kjøle ved å sette bryggekjelen i isvann. Dersom en ikke har tilgang på kjølevann er det mulig å bruke en metode fra bushen i Australia: Bryggerne der tapper den varme vørteren over på en plastballong, klemmer ut all luften og setter tett kork på. Så tar de bare tiden til hjelp frem til brygget har romtemperatur. Deretter kan gjæren tilsettes og gjæringen starte.

Renhold
Det viktigste for å få jevnt gode resultater under brygging er renhold av utstyret. Vørter med mye sukker er et eldorado for alle slags sopp og bakterier, så det er essensielt å holde det mest mulig sterilt. Alt utstyr som kommer i kontakt med vørteren etter koking må desinfiseres. Spesialmiddelet som brukes her er fosforsyre, men klor er også godt egnet. Mindre utstyr som sleiver, siler, termometer etc. kan fint kokes og desinfiseres på den måten. Det er også viktig å holde utstyret i god stand. Gjæringskar i plast får lett riper og hakk som kan være gjemmesteder for bakterier og sopp, så håndter utstyret forsiktig. Den mest sårbare tiden er fra kjølingen når under 70 grader og frem til gjæringen har tatt godt tak og ølet har nådd et par prosent alkohol. I sterkere øl er det normalt så mye aktiv gjær at andre biologiske kulturer ikke klarer å ta over. Unntaket er dersom ølet blir stående på gjæringskaret lenge etter at gjæringen er slutt, da kan det komme til andre kulturer som lever av alkohol. Dette gjelder også om det kommer til mye oksygen etter gjæring, da vil gjæren selv omdanne alkohol til eddik. Dette kan kanskje være en nyttig bivirkning for noen, men da bør kanskje utgangspunktet være en fruktvin heller enn et øl.

Flasking og servering
Det er mulig å servere øl til en fest rett fra bryggekaret, og det var dette som ble gjort i riktig gamle dager. Når en brygget til jul ble det gjort bare noen uker før blotet slik at ølet fikk gjære ferdig og gjæren synke litt, så øste en øl fra gjæringskaret over i ølbollen og sendte den rundt. Senere kom det til lagring på øltønner, som fortsatt brukes i engelsk pub-kultur. Øl på flaske er en forholdsvis moderne oppfinnelse. Fordelen med å flaske ølet er at det er mulig å få øl med mer kullsyre enn i de tradisjonelle metodene. Jeg desinfiserer flaskene mine før jeg tapper på dem, men det er strengt tatt ikke nødvendig dersom tomme flasker skylles i rent vann rett etter bruk og så lagres stående opp ned slik at de ikke samler støv på innsiden. Korking av flaskene kan gjøres enten med skrukork eller innkjøpte kapsler (ca. 20 kroner for 100 stk, billigere i store kvanta). Korker kan gjenbrukes dersom en er jekker flaskene på en måte som ikke bøyer korken. Å jekke med lighter er vel kjent for de fleste.

Lykke til, og god brygging!

_________________
Du trenger ikke mer enn to tomme hender, en skarp kniv, og en låve full av stæsj!


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Brygging av øl
InnleggSkrevet: 10 Apr 2014, 01:51 
Avlogget

Registrert: 10 Apr 2014, 01:31
Innlegg: 124
Får alltid lyst på øl når eg leser sånne tråder som dette :D Rart det der.
Planen er å prøve meg på brygging av øl no til sommer, det blir også gange rimelig i forhold til kjøpe øl.


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 2 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support