Norsk Survival Forum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 24 Nov 2017, 07:36

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 13 innlegg ] 
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 12:46 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:21
Innlegg: 1465
Jeg har vokst opp i et overflodssamfunn som aldri så seg tilbake, kun framover. Og der var det kun gull og grønne skoger. Evig vekst og velstand. Men etter hvert begynte bildet å bli mer nyansert. Forurensing, klimatrusler, ressurskriser som peak oil og så videre. Det finnes et eget ord for dem som IKKE klarer å se og forstå hva disse truslene innebærer og vil ha av konsekvenser. Altså for dem som fortrenger og benekter eksistensen av problemene menneskeheten står ovenfor: Panglossian Disorder Damen bak begrepet er Kathy McMahon, en klinisk psykolog som selv har vært gjennom denne prosessen.

Det å bli klar over at alt ikke er så rosenrødt, se at glansbildet begynner å slå sprekker, er en «skjellsettende opplevelse». Den er mer enn godt nok egnet til å skape angst og usikkerhet for framtiden. Kanskje kan man si at å miste denne glamorøse framtidstroen, er et tap som fører til en sorgprosess. Når en er midt inni denne prosessen kan alt føles tungt, mørkt og trist. Men når en får bearbeidet dette, begynner en etter hvert å se lys og mening igjen. Så vær forsiktig, ikke lull dere inn i selvmedlidenhet, ikke dyrk tap, sorg og elendighet. Jeg tror faktisk det fantes glimt av lykke selv i de vanskeligste periodene menneskeheten har vært gjennom. Det gjelder bare å finne dem, skape dem, for seg selv og sine.

Når det gjelder «Peak Oil» spesielt, så finnes det en egen nettside med masse godt stoff for den som ønsker å være konstruktiv og jobbe seg gjennom denne krisen: Peak Oil Blues, siden jeg har linket til over.
Den som ønsker kan jo begynne med denne serien: Cultural Norms: The Psychology of Peak Oil Men det er masse tankevekkende og nyttig stoff å finne ved å klikke seg rundt på Kathy McMahon’s blogg.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 12:49 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Jul 2012, 00:03
Innlegg: 554
Kort fortalt: Det vil bli en blanding av det som skjer i Hellas, toppet med eskalerende vinningskriminalitet for å få tak i varer.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 12:53 
Avlogget

Registrert: 11 Mar 2012, 15:44
Innlegg: 349
legg til økende korrupsjon og svartebørshandel så blir det tøft for blokk og leilighetsboere uten hageflekker eller basiskunnskaper
i matauk.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 13:15 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:21
Innlegg: 1465
Please, folkens: Sjekk linkene!


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 13:26 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:06
Innlegg: 65
Takk for linker Bamse!

Peak Oil Blues ser ut til å ha mange bra artikler. Den ligger nå i favorittlisten min - og der er jeg kresen på hva som legges til :D


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 13:37 
Avlogget

Registrert: 23 Des 2012, 15:57
Innlegg: 35
Bosted: I villmarka
Bygdene har jo blitt mer og mer avfolket. I byene er det motsatt. Er selv fra storby som en gang i tiden var trygg og ganske så landlig enkelte steder, i dag er det en utrygg millionby, hvor barn ikke kan ferdes alene lenger og omtrent alle steder som i barndommen ga rom for spennende utforskertrang er i dag bebygd. Får meg til å tenke på slageren "Lyckliga gatan"

Hvorfor skal alle trenge seg sammen i byene? enkelt svar er arbeid, selv om jeg ikke synes akkurat det argumentet i dag med IT teknologien er så gyldig lenger. Nå kan mye gjøres fra hvorsomhelst det finnes mobile bredbåndsmuligheter. Det finnes jobber på landsbygdene også og mye kan skapes, men for de fleste er fokus på karriere og status og da er det byene som gjelder. Men er vi lykkligere enn tidligere? Ja, i dag flommer det over med materielle goder, men etterhvert oppdager en jo at materiell overflod og lykke ikke nødvendigvis er synonymt. Storfamiliene er en sagablott, små kjernefamilier sitter på hver sin tue, mens barn og gamle er stablet vekk i respektive institusjoner. Forenklet, joda, men en kjerne av sannhet er det.

Men når en tenker tilbake på sine lykkelige øyeblikk i livet, hva innebar de. for meg er det stille ettertanke ved et leirbål i villmarka, eller en stille sommerkveld med fiskestang og ja selv myggen, minnes med et romantisk skjær. Det er stunder med familien og felles for ihvertfall mine gode minner er at de sjelden innebar elementer av statussymboler og ting. De små nære ting, en ny sang kommer inn i hue nå. :D Men det er jo slik. Dra med familie, eller kamerater til skogs, slite, få satt leirplassen, og når svartkjelen putrer og en tar første slurken av kaffen, skravler og ljuger, ja da skapes de lykkelige øyeblikk og minner. Minner som plukkes frem på alderdommens høst.

Bamse Brakar kom med mitt yndlingssitat i linken inn til denne tråden: "Det er ikke det en gjør en som regel angrer, men det en ikke gjorde" Det stemmer virkelig. Jeg forlot selv en attraktiv karriere, kjøpte gård lærte meg flere håndverk og har slitt som f..., pokker som det har vært et slit. Men jeg har aldri angret ett sekund, tross alt slit, alle bekymringer, for været, vil jeg få berget slåtten, vintre uten vann og å sage hull i isen og traske med bøtter da var eneste løsning, etc, etc.

Jeg har aldri sett meg tilbake mot byen, ikke ett sekund, for byen kan ikke gi meg friheten. Den friheten som gjør at jeg om enn ikke i dag, men om nødvendig er på det nærmeste sjølberget. Jeg har stall, fjøs og låve, mangler dyrene, men alt er klart. burde ha lagd meg smie, men kjenner en smed, så det får jo være måte på også, kan ikke gjøre absolutt alt selv. Jeg er fattigere enn jeg var, statusen er borte, men likevel jeg er fri. Jeg har funnet stedet jeg skal være til jeg forlater jorda og hardt arbeid har aldri gjort noen ulykkelig, det bare forsterker de stundene en kan nyte fruktene av akkurat det arbeidet.

Et slikt liv er ikke for alle, en må ha interessen, styrken og pågangsmotet. Men til de som går med en slik drøm, vil jeg råde til å forfølge drømmene. For det er ikke det en prøvde på og kanskje tom. feilet en siden angrer på, men derimot det en aldri turde å realisere av sine drømmer. Men slike prosjekter krever planlegging og for mange overtalelse av familie, men akkurat forberedelse, tenke gjennom situasjoner, skaffe seg kunnskap, ja det er vel vi på dette forumet gode til. For meg er ikke peak oil noen krise, ja jeg vil miste mange lettvinte og bra ting. Traktoren må stå og hest må skaffes, men på mange måter lever jeg allerede mange år tilbake i tiden, overgangen vil ikke være noen katastrofe. For blokkbeboere i byene med yrke interiørarkitekt eller stylist, og hvor interesser er mote, kafebesøk og party, ja det er der sjokket vil komme.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 14:24 
Avlogget

Registrert: 10 Mar 2012, 14:26
Innlegg: 1148
Jeg har hat privilegiet å snakke med mennesker som har bodd på Cuba og Zimbawe.

Jeg skal snakke litt nærmere med damen fra Cuba, hun er vel i sent 50 årene, så hun har sett det meste antar jeg.

Kompisen min som bodde 3 år i Zimbawe som hjelpearbeider hadde også et par historier.

Fellesnevneren for disse 2 landene at folk ikke gitt fullstendig berserk i disse landene har nok med fellesnevneren at de begge er styrt av brutale Diktatorer.

Det å ikke ha olje og bensin var noe folk rett og slett ble vant med. Dog så betydde jo dette at matvarer ikke kom i tide.

Zimbawe er nok den som har slitt mest. Cuba revolusjonerte landbruket sitt og folk begynte å plante i byer og parker. Litt slik som i England under WW2.

Jeg er stygt redd at folk her i Vesten IKKE kommer til å takle dette noe særlig bra.

Folk har veldig dårlige kunnskaper, folk klarer ikke å plante poteter en gang. De fleste jeg har med til skogs klarer ikke å fyre opp et bål.

Som Kire sa i den andre tråden vår, så kommer man ikke til å føle seg trygg.

_________________
"Amat Victoria Curam" - Victory Favors the Prepared!


Sist endret av Gullars den 22 Mar 2013, 14:35, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 15:08 
Avlogget

Registrert: 17 Nov 2012, 16:18
Innlegg: 213
Man kan ikke se seg helt blind på olje, for den vil gå tom en dag.
Det finnes i dag alternativer dog ikke så bra som olje, men om ikke alt for lenge kommer det nok et drivstoff som like bra og billig som olje.

Landbruket i Norge er helt feil, enkelt sagt man dyrker i et land der grensen på å dyrke mat nesten ikke er mulig.
I år gikk 70% av all korn til dyrefor, enkelte år alt. Hadde man byttet ut korn til fordel til andre sorter for mat hadde Norge vært selvforsynt med mat.
F.eks. hadde man dyrket mais som er hardfør og som passer i Norge, kunne man ha solgt maisen der dem spiser mais og kjøpt korn tilbake.
På den måten utnyttet jorbruket i norge som er svært lite effektivt.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 15:21 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:21
Innlegg: 1465
Denne tråden var ment for å diskutere hva som skjer i hodet til folk når de blir klar over at det verdensbildet de har levd med begynner å knake i sammenføyningene. Ikke om det finnes alternativer til olje etc. Slike ting kan diskuteres i andre tråder. Denne dreier seg heller om psykologiske reaksjoner og mestring av dem. Jeg beklager at jeg ikke var tydelig nok på det i innledningsposten.

Kjernespørsmålet er: Hva følte du da du forstod at ......? Hva gjorde det med deg at du innså at verden slik vi har likt å forestille oss den IKKE er bærekraftig? Hvordan komme gjennom den fasen en slik erkjennelse gjør med en på det psykologiske planet? Og så videre.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 15:52 
Avlogget

Registrert: 16 Des 2012, 01:00
Innlegg: 118
Bamse Brakar skrev:
Kire skrev:
Ta deg en leserunde her: http://www.peakoilblues.com/

Morsomt! Jeg har også akkurat linket til Peak Oil Blues i en annen tråd jeg, med spesielt deg i tankene. :) Jeg tror mange som er nye i forhold til temaene vi tar opp i dette forumet, har godt av å ta seg en skikkelig lang tur innom den nettsiden :!:


Jeg har lest det som er av PO-materiale på internett. Alt ble fortært i desperasjon mens jeg skrev på avsluttende oppgave på universitetet og i det hele tatt var nokså langt nede. En går gjennom flere psykologiske reaksjoner. Først vantro. Dette kan da ikke skje, mennesket er intelligent, rasjonelt og vil finne på "noe"! Deretter kommer en sorgreaksjon, gjerne depresjon. Senere kommer gjerne aksept, men jeg er ikke der ennå.

Selv de av oss som har innsett feilbarligheten, kompleksiteten, potensielle og garanterte ringvirkninger av menneskets nåværende samfunnskonfigurasjon vet bare i grove trekk hva som har stort potensiale til å skje, men har ennå ikke opplevd aksept. Litt overfladisk beskrevet, men slik føler jeg tingenes tilstand er i status quo. :)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 24 Des 2012, 18:48 
Avlogget

Registrert: 23 Des 2012, 15:57
Innlegg: 35
Bosted: I villmarka
Bamse Brakar skrev:
Denne tråden var ment for å diskutere hva som skjer i hodet til folk når de blir klar over at det verdensbildet de har levd med begynner å knake i sammenføyningene.

Selve reaksjonene følger nok for de aller fleste det samme mønsteret som ved andre store omveltninger i livet. Det være seg at de aller nærmeste dør, at en blir meget syk og handicapet og ikke lenger kan forfølge sine tidligere drømmer. Kire nevnte dem opp: vanntro, sorg, depresjon og tilslutt forhåpentligvis erkjennelse og aksept. En må gjennom hele suppa, før en kan løfte blikket, tenne håpet og handle utfra de nye forutsetningene.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 25 Des 2012, 00:43 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Apr 2012, 21:50
Innlegg: 1951
Bosted: Osloområdet
Etter at jeg og kona så "the most important video.." gikk vi fra å være ignorante til å bli ekstremt bevisst på hvor mye olje betyr for verden. Som en nisse på lasset fulgte også en følelse av uvirkelighet, depresjon, tilfeller av fornektelse etc.

Imidlertid har vi nå kommet til at det er den veien det går og at det eneste man kan gjøre er å lære mest mulig om den kommende økonomiske krisen så man i allefall er litt forberedet når det smeller. (og det er ikke spesielt lenge til heller, tilsynelatende. Martenson ser enorme utfordringer i årene framover mot 2020)

Jeg kunne godt ha tenkt meg å diskutere/workshoppe med likesinnede. Nettverksbygging er nok viktigere enn lommelyktbatterier.

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Des 2012, 21:03 
Avlogget

Registrert: 16 Des 2012, 01:00
Innlegg: 118
Et knippe bloggerposter fra OljePessimisten som jeg synes er verdifulle og i tråd med tema:

http://oljepessimisten.wordpress.com/20 ... s-the-end/

Spesielt disse to er beskrivende for sorgen over livsstilen og levestandarden som vi ikke får beholde:

http://oljepessimisten.wordpress.com/20 ... he-matrix/
http://oljepessimisten.wordpress.com/20 ... kkurat-na/


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 13 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support