Norsk Survival Forum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 22 Nov 2017, 18:50

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 16 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 23 Okt 2012, 15:40 
Avlogget

Registrert: 25 Jun 2012, 16:35
Innlegg: 282
Tenkte dette kunne være en relevant tråd å ha her inne.
Selv har jeg ikke vært i en overlevelsessituasjon enda, men jeg er veldig interessert i å høre om erfaringen til dere som har.

_________________
Forbereder meg først og fremst for å ha fred i sinnet. I tilfelle.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 23 Okt 2012, 16:34 
Avlogget

Registrert: 10 Mar 2012, 14:26
Innlegg: 1148
Hmmm overlevelsessituasjon. Vet ikke om jeg kan kalle det, men for en 4 år siden gjorde jeg en seriøs navigeringsfeil i fjellet.

Jeg hadde med fruen som var rimelig fersk for norske fjellheim i begynnelsen av september.

Første feilen var at jeg feilbereinte hvor lang tid det tok til hytten. Fruen er litt tregere enn meg i fjellet, det hadde jeg ikke tatt hensyn til.

En fører til det andre. Mørket kommer, vi går inn på feil sti, det begynner å regne kraftig, tempen er 4-5 grader på det beste.

Vi går og går. Heldigvis greier jeg omsider å fiske opp GPS fra sekken og ser brøleren min. Så velger vi å krysse for å komme inn på stien igjen. Det er da mørkt. Jeg gir fruen den beste lykten og tar på meg min litt dodgy Petzel hodelykt som er ok, men i regnet blir lyset veldig svekket. Det går meget tregt. Regner ØSER ned.

På et tidspunkt blir det veldig skummelt da fruen pluttselig begynner å bli veldig kald, veldig fort. Jeg kjemper imot panikken og ikke minst frykten hennes. Får henne under noe ly og og får skiftet klærne hennes til så mye ullklær jeg klarer å få på henne. Samt opp med MSR Pocket Rocket min og får i noe varmt i oss begge. Dette er noe av det mer skumle situasjonene jeg har vært borti. Det gikk veldig fort.

Deretter fortsetter vi i sneile tempo. Vi er på dette tidspunketet meget slitne. Vi finner omsider stien og kommer over fjellpartiet. Omsider kommer vi til hytten. Turen som skulle ta 3 timer tok ca 10 timer.

Denne turen har lært meg MYE!

_________________
"Amat Victoria Curam" - Victory Favors the Prepared!


Sist endret av Gullars den 22 Mar 2013, 13:57, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Okt 2012, 09:47 
Avlogget

Registrert: 08 Apr 2012, 08:20
Innlegg: 163
Bosted: Tyskland
OK, her kommer noen av mine survival-opplevelser, av mer eller indre frivillig natur:
Bodde for evigheter siden mer enn ettår i et okkupert hus i Oslo som kaltes Tinker´n: Fra Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Framneshav ... ker%27n%29
Sitat:
I 1974 sto villaen tom og ble tatt i bruk av husokkupanter. I 1978 ble tomten regulert til spesialområde bevaring. Kommunen hadde fortsatt ingen bruker til hovedbygningen da bygningen brant to ganger i 1981, og samme år ble den revet. Gartnerboligen og portstolpene står fremdeles. I 1993 ble området regulert til friområde.

Hvis noen Oslo-beboere har lyst til å ta en kikk på stedet er det verdt et besøk, bare ta bussen til Skillebekk eller følg Munkedamsveien opp fra Vikaterassene til den slutter, eller følg Drammensveien til den møter Bygdø Alle, deretter nedover veien forbi det gamle universitetsbiblioteket til du finner en park til venstre for gangbroen retning sjøen. Caution: I parken er det veldig ulendt terreng!
Huset var angivelig tysk ambassade under krigen, og det sto fremdeles statuer nede i hagen/ parken for to år siden da jeg og Isbjørnen tok en kikk.
Da jeg bodde i huset som sto på toppen der det nå er en lekepark turte vi ikke dyrke ting i hagen siden dope-langerne pleide å grave ned stoff i blomsterbedene rundt huset, og det gikk rykter om et grevlinghi i skråningen og at den spiste kattungene som fra tid til annen forsvant.
Mange trodde ingen bodde i der og prøvde å bryte seg inn siden vi forsøkte å unngå oppmerksomhet og lot huset se ubebodd ut.
Altså var vi i en situasjon temmelig lik det jeg forestiller meg som en mulig situasjon etter Ragnarok slik som Selco fra Bosnia beskriver det: Være forskanset med en gruppe i et hus som kan forsvares - gå bare ut på dagtid eller i grupper.
Anyway: Vi hadde vann i springen og rappa strøm rett fra trafoboksen som vel fremdeles står nede ved portstolpene, noe som fungerte rimelig bra inntil kommunen bestemte seg for å grave opp veien rett foran sikringsboksen slik at vi i en periode måtte begrense oss til å "hente" strømmen etter mørkets frembrudd. Endel survival-erfaringer fra denne tiden:
Engang midtvinters (dagtid, ingen strøm, ingen peis) satt vi i stua med alle vinduer igjen, Aladdin-ovnen (gassovn) varmet godt, og vi ble alle veeeeldig søvnige. Etter en stund gikk døra opp; en beboer kastet ett eneste blikk på oss som satt eller lå rundt i stua og sprintet bort til vinduene som han slo opp fortere enn fort. Alle husket etter det å lufte godt når vi bruke gassovnen! Moralen: kullosforgiftning er en behagelig måte å dø på, men husk å lufte godt og regelmessig hvis du har tenkt å leve videre.
En av brannene (i portnerboligen) oppsto dessverre pga. en hund alene hjemme med en stråleovn.
Lærte også at det er alltid nyttig å kunne litt førstehelp og ha lappesaker for mennesker og klær i utsyret ditt - jeg bodde sammen med endel voldelig innstilte individer, men siden jeg reparerte klær og lappet folk sammen når de hadde slått hverandre i hodet med en ølflaske og behandlet alle med respekt (håper jeg) og attpåtil skaffet medisiner til alle når vi alle ble syke, var min status noe sånt som "ikke en av oss men grei å ha som mamma-erstatning" eller noe deromkring.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Okt 2012, 10:25 
Avlogget

Registrert: 08 Apr 2012, 08:20
Innlegg: 163
Bosted: Tyskland
En ekstra-historie i den sammenhengen om at man kan venne seg til alt:
Etter at jeg hadde flyttet ut fikk jeg besøk av en jente som fremdeles bodde i det okkuperte huset, og spurte henne om det var noe nytt å fortelle derfra. Hennes svar: "næh, ikke noe spesielt." Etter et minutt kom det: "å jo, forresten: forrige uke kom en gjeng uteliggere som ville drepe oss med øks!"
Historien var, så vidt jeg husker, at det hele baserte seg på en misforståelse som beboerne greide å oppklare før det var for sent; uteliggerne drepte ihvertfall ingen der...


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Okt 2012, 12:59 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:21
Innlegg: 1465
Som ekstremsportutøver i flere disipliner er det ikke fritt for at jeg har vært oppe i farlige situasjoner. Men så langt har jeg klart å holde hodet kaldt og reagert riktig til tross for høye adrenalinnivåer. Det å ha kunnskap om hva som er riktig å gjøre og praktiske ferdigheter til å gjennomføre dem, hjelper på. Men viktigst er at jeg vet at jeg ikke får panikk, men klarer å handle rasjonelt og har instinktene i orden.

De enkelte hendelsen jeg husker best ser jeg ikke noe poeng i å fortelle om her. Men den generelle lærdommen av dem er at man:
• Må vite hvilke situasjoner som er farlige
• Og hva som er karakteristiske for dem slik at man forstår hva som er i ferd med å skje
• Må vite hva man skal gjøre når noe oppstår
• Og man må trene på å sette denne kunnskapen ut i livet

Det nytter ikke å bli en dugelig formel 1 kjører ved å lese seg fram, det er også nødvendig å gå gradene ved praktisk kjøring og langsomt øke vanskelighetsgraden.

• Men det er nok også et element av personlige egenskaper her. Men om man kjenner seg selv og sine svakheter, er det mye man kan gjøre for å trene seg opp til å bli bedre, også i situasjoner hvor adrenalinet bruser.

Men jeg har også endret meg litt etter å ha blitt far. Enkelte ting frister ikke lenger på samme måte. Fallskjermen er pakket for siste gang og basehopping tiltrekker meg ikke lenger i samme grad.
Men jeg innrømmer gjerne at det kribler når jeg ser slike bilder: http://www.nrk.no/video/andreas_barkhall_flyr/1EC6BCDC0CE59A48/emne/basehopping/


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 29 Okt 2012, 00:41 
Avlogget

Registrert: 27 Okt 2012, 21:56
Innlegg: 6
2008: var på førjulsjakt med en kompis. Hadde proviant for 2 dager og litt ekstra i nød. Ikke viste vi at vi skulle bli liggende værfast i 7 dager på på fjellhytta. den 3 dagen, når vi begynte å tenke i de baner at dette kan bli alvorlig, gjennomsøkte vi hytta( dnt-hytte) og fant et realt matlager(nok til å mette 2 mann i et år). noe vi hadde trudd var et bøttekott viste seg å bli en hyggelig overaskelse... kansje ikke tidenes surival historie, men tenkte det var en grei info å dele om dere skulle havne i en SHTF situasjon og kommer over en DNT hytte. Ps. vi rakk hjem til selve julaften, såvidt:-)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 29 Okt 2012, 21:53 
Avlogget

Registrert: 16 Aug 2012, 21:39
Innlegg: 69
Jeg skulle for ett par år siden over ett fjell med ett lass med isolasjon til ei hytte, snøværet ble til slutt så tett at det ikke var mulig å se ut vinduet, ingen brøyting, ingen andre biler, men gode 50 cm nysnø. Klokka passerte midnatt, og veien videre var rett og slett ikke mulig å komme seg videre på.
Jeg kjørte ut på en møteplass og fant fram termosen med kaffe, niste og ei god bok.
Utpå morrakvisten blei eg passert av brøytebilen som sørga for at eg måtte ut igjennom vinduet på passasjersida, men etter en liten halvtime med spade, kunne jeg fortsette videre og kom fram gode 12 timer etter planen , men uten at bil, last eller fører var skadet.
Klapp på skulderen til meg selv for: kaffe, niste, spade, ekstra diesel, kjettinger, varme klær og ikke minst vett nok til å stoppe i tide.

Det som kunne vært ille blei bare en liten forsinkelse. Og altså, det er viktig å være forberedt på de små tingene.
Du kan like gjerne fryse ihjel eller skade deg på vinteren i bil som i TEOTWAWKI.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 29 Okt 2012, 22:52 
Avlogget

Registrert: 09 Mar 2012, 18:27
Innlegg: 1613
ulja skrev:
Det som kunne vært ille blei bare en liten forsinkelse. Og altså, det er viktig å være forberedt på de små tingene. Du kan like gjerne fryse ihjel eller skade deg på vinteren i bil som i TEOTWAWKI.


Veldig enig! :)

Det jeg har overlevd har stort sett vært relatert til brann, men det har jeg skrevet om i en annen tråd. Men brannvern er veldig viktig og tenke over!

_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 30 Okt 2012, 23:45 
Avlogget

Registrert: 16 Aug 2012, 21:39
Innlegg: 69
Mitt poeng er : dersom en konsekvent forbereder seg på verdens undergang, kommer en til å slite med finne fornuftig bruk i de forberedelsene en til en hver tid jobber med.
Det er i følge meg, bedre å forberede seg max tre måneder , for da vil en kunne ha en mer daglig bruk i forberedelsene, og ALT blir mye lettere.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 23 Des 2012, 20:27 
Avlogget

Registrert: 23 Des 2012, 15:57
Innlegg: 35
Bosted: I villmarka
Wynja skrev:
Selv har jeg ikke vært i en overlevelsessituasjon enda, men jeg er veldig interessert i å høre om erfaringen til dere som har.


Jeg har dykket endel og kom da opp i enkelte kritiske situasjoner. Hva en lærer av slikt er først og fremst hvordan en selv reagerer i stressede situasjoner. En lærer også å tenke gjennom situasjoner på forhånd. Planlegge, hva om? hva hvis? Hva gjør jeg da? Det å ha tenkt gjennom mulige kritiske situasjoner på forhånd og hva en selv da bør gjøre, er viktig på så mange felt og om situasjonen da opptrer, ja så er en forberedt og sjansen for at en reagerer rasjonelt er mye større.


Sist endret av Logman den 10 Mar 2013, 20:24, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 23 Des 2012, 20:49 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Jul 2012, 00:03
Innlegg: 554
Tja. Har vært i mange "kontrollerte" overlevelsessituasjoner i forbindelse med yrket mitt, men rent personlig må vel det nærmeste være da jeg havarerte med båt i skjærgården som gutt. Det var sent på kvelden, og uten årer eller mobil var jeg landfast på en stor holme, uten et eneste hus eller båt i nærheten. Hadde ganske lite klær med, så jeg frøs en del. Kontret det med å lage meg madrass og dyne med gress, og hang redningsvesten opp i en gammel, rusten stolpe som var der. Rundt midnatt kom det fem-seks båter kjørende rundt med søkelys, og jeg ble reddet i land. Pappa var temmelig redd, fordi de trodde jeg hadde druknet. En erfaren fisker som var med på letingen roste ideen min med å henge opp redningsvesten slik at den var synlig.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 28 Jan 2013, 17:05 
Avlogget

Registrert: 17 Nov 2012, 01:27
Innlegg: 85
Har vært innom det i ulike sammenhenger men aldri noe som har gitt meg noe spesielt høy puls.

Men trente en del på det i tiden i forsvaret. Jogge rundt i skauen mens folk med grinete bikjer jakta på oss, fiska med brusflasker og slakta høns med samekniv i ny og ne og slikt. Ingen sovepose, telt, liggeunderlag, primus etc og det var senhøst og til tider frost mellom regnbygene. Litt guffent men slapp da den fordømrade romvasken midt på natta! Varighet på ca en uke. Viktigste lærdom fra den tiden er at jeg vet at jeg fungerer til en viss grad selv uten mat i magen noen dager. Det er mest psykisk det der med sultfølelse etter min erfaring og har man først prøvd så er det ikke noen akutt krise ved at man ikke får spist mat på en dag eller to.

Har i likhet med Logman bæsja på leggen under dykking ved et par anledninger men kom nå helskinna fra det også. Erfaringen er god på den måten at jeg fikk en viss selvtillitt på at jeg reagerer noenlunde fornuftig selv i reell og overhengende livsfare. Det var litt verre den gangen vi dykka i 16 minusgrader og nordøstlig liten storm. Glidelåsen på tørrdrakten frøs selvsagt i det sekundet vi kom til overflata så det ble en kamp mot urinblæra å komme seg hjem i en viss fart for å tine glidelåsen i dusjen så man fikk kommet seg på potta en tur. Kunne endt ille med den farta jeg kjørte i. :lol:

Ellers gikk jeg meg midt i tenårene vill på fjellet sammen med en kompis. Dette var før mobiltelefoner ble en naturlig del av kroppen til folk så vi fikk ikke anledning til å skremme vettet av foreldrene våre og fyre opp alle slags alarmsentraler med en egentlig bagatellmessig sak. Begge hadde glemt kompasset hjemme og vi gadd ikke ta tog og buss hjem igjen for å hente. Vi lot det like greit stå til. Tre dager senere kom skyene og vi gikk feil i en eller annen dal. Etter å ha trampet rundt med 20-50m sikt på leting etter ting vi kunne identifisere med kartet i 12-16 timer ga vi opp, slo opp telt og lurte på om vi fortsatt var i Norge. Men vi tenkte nå som så at vi har mat til over ei uke til med tull + kroppsfett og fiskestenger så det var da egentlig ingen krise. Dagen etter sto vi opp, pakka sakene og fulgte vannet nedover. Rasjonale bak det var at før eller siden ville vi møte sivilisasjonen enten vi gikk i retning Østersjøen eller Atlanterhavet. Senere på dagen var vi godt installert akkurat ved det vannet vi hadde tenkt oss til i utgangspunktet så vi fant frem fiskestanga og lot humla suse et par dager. :)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Feb 2013, 22:52 
Avlogget

Registrert: 09 Apr 2012, 20:44
Innlegg: 434
Det er vel vansklig å definere "overlevelsessituasjon", men livet har vel bydd på situasjoner som har gitt noe erfaring i hvordan man takkler ulike situasjoner.

Tidligere arbeid har gitt erfaringer ift det å "være på tå hev", samt analysere enhver situasjon ift at den kan bli voldelig. Det har lært meg mye ift det å posisjonere seg riktig (koreografi), vurdere voldstrussler, være forberdet på å møte og stå i slike situasjoner. Mye byvanking i yngre alder, i kombinasjon med stor kjeft, større selvbilde og små muskler, har jo også gitt erfaringer. Både i forhold til hvor vondt man kan få, men også om hvor ond man kan være.

Jakt, fiske og friluftsliv har jo også gitt mange erfaringer. Strandet på øy, krysse sund uten båt i januar, fjellhyller hvor skrekken imidlertidig er større en fornuften, selvalgte turer hvor matpakka bestod av et brød (småsulten etter 3 dgr ja) osv. Sår har det jo også blitt, noe har blitt sydd, noe burde vært sydd, men det meste har latt seg løse med plaster, papir og fiskesene. Har også skjært opp abcesser på meg selv, men feiga ut når jeg skulle stikke hull i øret på en kompis :lol:

Pipebrann hjemme, brann på kjøkkenet på nyttårsfest, første mann på stedet på en storbrann og både grassbrann og skogbrann som barn (I didn't do it :oops: ).

Kom som andre bil til dødsulykke ved en front til front kolisjon, samt ble anropt på sjøen hvor det endte med at en ung gutt døde. Første hendelsen var det intet å gjøre, det er ikke alt man bør vurdere å forsøke opplive, den andre rakk jeg ikke frem før ambulansehelikopteret kom. Begge delene gav meg i allefall erfaringen av å vurdere situasjonene og meg selv i møte med de.

Klarte også i ung alder å redde en enda yngere gutt fra å drukne. Hadde kun sett livreddingssvømming på film, men fikk det til selv om jeg måtte klaske til ham i ansiktet i vannet, da han gjorde sitt beste for å drukne oss begge.

Det er sikkert mye som er glemt, men en ting har jeg lært; jeg klarer å bevare roen og vurdere løsninger selv om det blir vel varmt på kjøkkenet. Er vel egentlig mer utilpass i hverdagsstresset (OI det ringer på døra og vi venter jo ikke besøk!!! eller Må jeg virklig ringe en vilt fremmed person og...bestille pizza :o jeg kjenner jo ham ikke :shock: ), enn i krisesituasjoner. Om man ikke har noe valg, så må man jo klare det man står oppe i.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Des 2014, 04:13 
Avlogget

Registrert: 09 Des 2014, 21:07
Innlegg: 145
Om det er en "overlevelsessituasjon" eller noe annet...et eksempel nær fortid..

vinterferie for et par år siden:
Gikk ut av bilen her hjemme-skled i våt sørpe og smalt huet i isen..kom delvis til meg selv liggende i iskald vann/sørpe.
helt omtåket og prøvde å rope om hjelp-ingen i nabolaget var hjemme,hofta/låret helt lam av smellet og kulda-tlf borte i snø/sørpe.

Forsto at her dreier det seg om kort tid før nedkjølingen tar knekken på meg og at jeg MÅTTE greie å klore meg opp bakken og inn i huset.
greide å krype/åle meg de 40 meterne opp og inn i gangen før jeg spydde og besvimte.
våknet etter en stund og fikk av meg de våte klærne og kom meg i badekaret og fikk sakte varmet meg opp igjen..

Dette gav meg en skikkelig støkk om hvor sårbare vi er -selv midt i et boligfelt..
Hva om samfunnet/infrastrukturen ikke hadde fungert (strøm/varme/vann)skikkelig denne dagen? da hadde jeg vært dau..
Dette er en av grunnene til at jeg ønsker å ha litt beredskapslager selv.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Des 2014, 09:20 
Avlogget

Registrert: 15 Aug 2014, 16:29
Innlegg: 118
Bosted: Vestfold
Mitt største/skremmende opplevelse var nå for en stund siden -huset mitt brandt, jeg har mange barn og heldigvis har vi hatt brannøvelse, og det reddet min eldste gutt, han hadde gjemt seg under sengen! Men så husket han hva mamma og pappa hadde sagt og hva han hadde øvd på... ved brann skal vi gå ned trappa og møte der!
Etter at brannen var slukket så lukket jeg jeg rommet og det var fult av røyk, hadde han blitt der så hadde han hvert kvalt... så min absolutte skrekk nå i ettertid er hva hvis vi ikke hadde øvd?

Så mitt råd, ha fysisk brannøvelse i hjemmet med barna, det redder liv...


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 16 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support