Det er riktig det du sier om de analoge telefonlinjene Gray, men Det kommer jo litt an på hva slags Møkk som treffer vifta; om det er skikkelig stinkende Hønsemøkk, eller om det er avføringa fra Kopi Luwak (et kattelignende dyr fra Indonesia, som spiser for det meste frukter fra kaffebusker; kaffe fra bønnene i dens avføring selges for nærmere 5000,-/kg...)
Er det en lokal 'katastrofe', så kan nok slike analoge sentraler holdes igang med batteridrift for en kortere periode, og evt. utvide driftstiden med generatorer. Men er det en større happening; f.eks. en kraftig EMP av et slag; fysiske ødeleggelser osv., så ryker det meste av elektronikk, inkludert radioamatør-utstyr, med unntak av de rene rør-baserte radioene da. (Og det utryr man har lagret i et Faraday-bur.)

For ikke å snakke om når samfunnet kollapser (ingen regjering/styre, politi/militær)
Som svar på 'litt annet' som Gray skrev...

Mye enig med deg ang. når det skjer en type katastrofe (storm/strømbrudd osv.); vi som forbereder oss til ting som kan skje, har som regel både evner og ressurser til å hjelpe andre når det skjer noe, og ved siden av at det er tilfredsstillende å hjelpe andre, så bygges det óg opp goodwill i samfunnet på mange måter for fremtiden.
Når det er sagt, så kan det óg vise seg at når den virkelig stinkende møkka treffer vifta, så er nå engang den menneskelige naturen ikke mér utviklet enn at når sult, mangel på husly og varme - og fremtidsutsikter treffer, så er vi ikke mér enn desperate dyr...
