Norsk Beredskapsforum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 20 Jan 2019, 02:03

Tidssone UTC + 1 time




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 20 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 04 Jan 2019, 22:49 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
“Når alt bryter sammen” - Lærdom fra folkemordet i Rwanda

Virket som positiv respons i den andre tråden, så da kliner jeg til med den heteste poteten jeg har. Det til tross for at det er et tema som, heldigvis for meg(!), kun er basert på annenhånds informasjon.

Rwanda er et land jeg har jobbet en hel del i etter årtusenskiftet, og det er også et land jeg kjenner godt. La meg også si følgende med en gang: Jobben min i forhold til logistikk og sikkerhet, har i Rwanda vært latterlig enkel. Dette er i dag et velfungerende land. Forsoningsprosessen etter folkemordet har vært fulgt av en økonomisk boom uten sidestykke i regionen. Kriminaliteten er liten. Avstandene er korte. Veiene bra. Korrupsjonen bagatellmessig.

Dette betyr dog ikke at jeg ligger på latsiden hva planleggingsarbeid angår. Mine viktigste verktøy er, som alltid, solide kontakter på bakken.

I Rwanda har jeg derfor en rekke gode lokale kolleger og samarbeidspartnere, som har det til felles at de faktisk gjennomlevde grusomhetene i 1994. Og de snakker om det. Erfaringene deres fra den tiden har vært gull verdt for meg å høre på, selv om jeg (HELDIGVIS) ikke direkte har fått bruk for dem enda.

Hva var det som skjedde?

Historien kan man lese kilometer med bokrygger om. Jeg kommer bevisst til å unnlate grufulle detaljer fra folkemordet, da dette kun er mest egnet til en diskusjon om hatideologi (eller til å bli kronisk deprimert og kvalm av). Men i et prepper-perspektiv er det enkelte konkrete ting det er verdt å trekke fram for å lære av.

Rwanda i 94 er jo, flåsete sagt, et av de eneste ekte eksemplene vi har på noe som minner om “zombie-apokalypse,” slik man ser det på film. Store deler av befolkningen ble “over natten” om til nådeløse drapsmaskiner, opphauset av den klin gærne militsen Interahamwe. Butikkene stengte. Normal lov og orden opphørte fullstendig. Radioene spydde ut propaganda og desinformasjon. Strømmen og vannet ble borte. Sykdommer spredte seg lynraskt, og dette totale kaoset pågikk i flere måneder, samtidig som en godt organisert opprørshær stadig rykket nærmere (de ble senere redningsmennene, som fortsatt styrer landet i dag).

Likene fløt i gatene, og ingen steder var trygge, med mindre man både var hutu og tilsluttet drapsmennenes sak. Tutsier var generelt sett i livsfare over alt, kun på grunn av sin etnisitet.

For ordens skyld vil jeg nevne at det er en utbredt misforståelse at hutuer og tutsier er to ulike stammer. De deler samme språk, kultur og religion. Tradisjonelt har de vært noe lignende av to ulike klasser, med ulike privilegier og livsstiler. Tutsienes konger styrte hele Rwanda før kolonitiden. Men ja, nok kulturstudier.

Jeg forstår ikke helt allegorien bak begrepet SHTF (når søren har vifta skit på seg, anyway? Gjerne forklar!), men slik jeg tolker bruken av det blir Rwanda i 94 et grufullt bra eksempel etter alle tenkelige målestokker.

Vi snakker om en total krise. Alt går galt og alt bryter sammen.

Nesten en million mennesker ble drept på tre måneder. Flest tutsier, selvsagt, men også en hel del normale og moderate hutuer som ikke syntes det var innlysende at de nå skulle drepe naboene og ektefellene sine.

Så … Hva kan man lære av denne nitriste historien, ut over aldri å la samfunnet utvikle seg til et punkt der man godtar åpen bruk av hat-propaganda fra fremtredende politikere? (Den propaganda-glade hutu-presidenten var den første som ble drept, mest sannsynlig av sine egne fanatikere. Kanskje til pass for ham vil mange si?).

Hva lærdom angår vil jeg trekke frem fire punkter til ettertanke, og poste dem etter tur når de er klare. Setter selvsagt pris på diskusjon.

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 04 Jan 2019, 22:55 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Lærdom 1 - Selv en total krise går over.

Det første punktet jeg vil trekke fram handler om krisens begrensede varighet. Utfordre meg gjerne på dette, men jeg får litt inntrykket av at enkelte som kaller seg preppere, både på forumet her og ellers på internett, mener at en framtidig samfunnskollaps (“TEOTWAWKI”?) vil vare tilnærmet evig, og at myndigheter ol. aldri vil gjenoppstå.

Dette slår meg som en underlig holdning.

Rwanda viser oss i alle fall tydelig at selv de mest ekstreme kriser går over. Slik det forsåvidt også gikk både med verdenskrigene og svartedauden, for å nevne noen andre totale kriser… Dermed er det i mine øyne relativt lite matnyttig (for å si det forsiktig!), dette med å forberede seg på en “lone wolf” post-apocalyptisk tilværelse i en urban villmark. Det blir bare fantasier og eskapisme, heller enn seriøs beredskapstenkning. En ny normal vil alltid ta over for kaoset. Selv når kaoset rammer i en total skala. All erfaring tilsier dette. Menneskeheten reiser seg, slik er det bare.

I Rwanda har de i dag et super-bra land, og det tok bare litt over femten år å bygge seg opp til dette etter folkemordet. Selve folkemordet varte i ca. hundre dager. Mao: Vanlige folk som klarte seg i 100 dager overlevde, stort sett, bortsett fra de som flyktet feil vei (vestover) og senere ble dratt med i dragsuget som fulgte (også kjent som Den første Kongo-krigen).

MEN: At en hver krise nødvendigvis vil gå over til slutt, er selvsagt en mager trøst for folkene som i dag lever midt i en langtids krisesituasjon, for eks. Afghanistan, Syria eller Øst-Kongo. Dette leder oss til neste lærdom, som handler om flukt.

Men før jeg kommer til det, gjerne utfordre meg om dette med preppersynet på "TEOTWAWKI." Har jeg misforstått ut ifra det lille jeg har sett på Youtube (samt gærninger på Doomsday Preppers)? :roll:

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 10:06 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 25 Apr 2012, 20:50
Innlegg: 2086
Bosted: Osloområdet
Aller først; takk for glimrende tråd og for at du deler din unike innsikt med oss. TEOTWAWKI er et amerikansk begrep, og må oversettes til hver enkelt kultur det introduseres i. Selvsagt vil en samfunnskollaps i USA være mer drastisk enn i et relativt mye lavere teknologisk samfunn som Rwanda (eller Norge, med så mye mindre befolkning).

Et avgrenset katastrofe i et mindre teknologisk avhengig land vil rett og slett ikke være så dyptgripende. Om Burundi, Uganda, Tanzania og Kongo var rammet på samme måte ville det tatt lengre tid å komme tilbake.

Gleder meg til punkt 2-5!

_________________
"Branch: Forever? No. Yeah, I really only have enough supplies down here to last me 10 years,
11 if I'm willing to store and drink my own sweat...Which I am!
You all said I was crazy, huh? Well, who's crazy now? Me, crazy prepared!"


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 20:25 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Takk for positiv respons!

Fint å lære at TEOTWAWKI er et begrep som må tilpasses lokale forhold og kulturel kontekst. Man skal ikke se mye om dette blant prepper-filmer på youtube før man tenker sitt om bakkekontakten...

Det er selvsagt klart at ting vi aldri har sett maken til kan skje. Spørsmålet for meg da, er hvilke forberedelser som er matnyttige, og hvilke som bare er fantasi-indulgence.

Ikke noe vesentlig galt i å velge fantasi-apokalypse-prepping som hobby da. Ikke galere enn å bruke pengene og tiden sin på for eks. astrologi, bortsett fra at man jo reelt sett ikke blir hverken bedre forberedt til eller skikkelig opplyst om framtiden. Hvis det gir glede og mening, så kan det kanskje forsvares likevel.

Om hovedmålet derimot er å tenke kriseberedskap, forholder det seg annerledes.

Forøvrig er "The end of the world as we know it" en skikkelig kul låt, da! :mrgreen:

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 20:44 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Lærdom 2 - “Bug Out vs Bunk In” debatten tilslører noe vesentlig: I en total krise er ofte det beste å rømme landet.

Da fortsetter vi til punkt to, hvor jeg allerede i tittelen fortsetter min kritiske tilnærming til etablerte prepper-begrep. :? :roll: :D

Nå vel.

Mine venner i Rwanda, både hutuer og tutsier, overlevde folkemordet på ulikt vis. Men de aller fleste gjorde det gjennom å flykte, og da definitivt ikke til en “BOL” med nedgravde forsyninger ved et fiskevann…

UT FRA LANDET var målet. (I likhet med folk fra Syria nå, som forståelig nok neppe vurderte det som greie alternativ hverken å vente ut elendigheten i villmarka eller å bli i hjemmet sitt i IS-området). I en større regional krise (jamfør Draugjegers påpekning ovenfor), er det som oftest også mange flyktninger. I Øst-Kongo er lokalbefolkningen i dag noen av de beste prepperne i verden. Virkelig, jeg har møtt en del av dem, og de er forberedt på når osm helst å ta tingene sine på hodet og legge av sted. Slik blir det av semipermanente unntakstilstander.

Tilbake til flukten fra Rwanda i 94. Ut fra landet var altså det vesentlige. Man skal riktignok ikke undervurdere viktigheten av å kunne overleve noen dager/uker i villmarka under flukten, selv om man bare får med seg marginalt med mat, drikke og utstyr fra heimen. En “BOB” kan så sett være et nyttig redskap. Ikke minst også erfaring med å bruke den, og med å campe ute året rundt.

Å bli hjemme var mer aktuelt for en del vanlige hutuer, som på sett og vis kunne vente ut det hele hvis de hadde tilgang til mat og vann, eller penger. Iblant skjulte de også sine tutsi-naboer for drapsmennene.

Med angiveri over en lav sko var det selvsagt meget risikabelt å håpe på at naboen skulle skjule deg over tid. Det var også stor risiko forbundet med å ta folk inn… Både på grunn av militsen, angivere og selvsagt også fordi mat, vann og alt annet du trengte var mangelvare i ukesvis. Likevel ble mange vanlige folk helter, slik de også for eks ble under Holocaust. Mange hutuer flyktet også, før sykdom og sult gjorde situasjonen uholdbar for dem.

Det kan godt hende jeg misforstår dette med “Bunk In” og “Bunk Out”. Men i en situasjon så ekstrem som dette tror jeg ikke jeg ville valgt noen av delene. Og hadde jeg gjort det, ville jeg nok angret.

Skal man virkelig planlegge for det verste, bør man altså lage evakueringsplan ut av landet.

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Sist endret av Dypedal den 07 Jan 2019, 08:09, endret 2 ganger.

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 21:56 
Avlogget

Registrert: 19 Apr 2018, 22:48
Innlegg: 88
Veldig interessante betraktninger. Jeg tror mange tenker litt ulike scenarioer, hvor for eksempel BOL er en slags første skanse om man må forlate hjemmet sitt, kanskje for å avvente noen få dager, eller fordi situasjonen ikke er så ekstrem som i Rwanda. Men en bugout bag kan nok være hensiktsmessig på mange måter, fordi den kan være med overalt og uansett situasjon - ut i skogen, på fødestua, ut av landet, inn i nærmeste flerbrukshall pga oversvømmelse...

Angående «when shit hits the fan»-analogien: Jeg tror dette ganske enkelt handler om at en konsentrert klatt med møkk kan håndteres eller unngås, men når den treffer vifta er den spredt overalt, og du vet ikke hvor det treffer. Jeg tror vel det er et bilde på en uoversiktlig situasjon hvor det haster å komme seg unna.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 23:14 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Takk for oppklaringen! :D

Det gir mer mening nå.

Også takk for utdypingen om BoL og BoB. Er enig i at å ha noe slikt som en BoB gjør det vesentlig enklere å reagere fort, og det er ganske allsidig... Nesten så jeg skal vurdere det. Men føler meg så laid back i Norge. :lol: Kan si at jeg i alle fall, på jobbreise, ikke akkurat pakker ut når jeg sover på ustabile steder. ;)

A propos det å reagere fort. Jeg nevnte folk i Øst-Kongo. Anbefaler følgende dokumentarfilm på NRK:

https://tv.nrk.no/program/koid23007017/dette-er-kongo

Han fyren med symaskinen... En helt å lære av!

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 05 Jan 2019, 23:22 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Filmen viser også godt hvordan det finnes orden og strukturer også i en krise preget av anarki.

Ang. skredderen. At han og andre ikke forlater landet, skyldes helst deres ulykksalige omstendigheter. Rwanda, Burundi og Uganda er stengt for dem, og andre grenser er veldig langt vekk, i et land blottet for veier... Hadde de klart å krysse en grense ville de hatt langt flere rettigheter som flyktninger, enn de har som «internt fordrenvne».

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 07 Jan 2019, 20:12 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Lærdom 3 - "Flaks" var hovedfaktoren for å overleve. Men så var det noen andre ting også...

Denne blir nødvendigvis mest fra tutsienes perspektiv.

Flaks var definitivt en hovedfaktor. Det må dessverre sies som det er. Når noe så ekstremt først inntraff, kokte overlevelse vs død fort ned til tilfeldighetenes gunst, og ikke til hvor godt rustet man som enkeltindivid var til å møte det. For eks. overlevde man kun fordi man kom seg unna ti minutter før noen andre, eller fordi man ankom åstedet for en massakre sted en halvtime etter at militsen hadde vært der. Eller fordi morderne overså deg i buskene, mens de fant naboene dine, osv… Dette er gjenkjennelige erfaringer som man også kan høre fra krigsveteraner, som gjerne ikke vil mene at de som falt var dårligere forberedt enn dem selv, men bare at de selv var heldige (eller at de som falt var bedre menn, men det blir jo et annet perspektiv).

Likevel. Ut over flaks, var viljen og evnen til å fortsette videre helt vital. Mange klarte bare ikke det, med all døden de så rundt seg. Så om man virkelig vil forberede seg på det aller verste, kan det å trene psyken kanskje være lurt. (Hvordan dette bør gjøres, har jeg ingen formening om, men jeg vet av erfaring at det å ha en plan, det å vite hva man skal gjøre, og å ha øvd på det, har gitt meg den kritiske distansen jeg trengte til å være “kald” der og da, og peise på i noen krevende situasjoner. Da var riktig nok ikke mine nærmeste i livsfare, så det var nok enklere å være "kald" når det er en del av jobben...).

Hurtig reaksjon var også viktig. Å vente på at dette skulle gå seg til var en ren dødsfelle, ikke minst på grunn av militsenes veisperringer som raskt kom på plass og gjorde evakuering umulig. Det å stole på erfaringene fra tidligere massakre (Rwanda har en trist historie), var også farlig. Folkemordet i 1994 representerte noe helt nytt, i et helt annet omfang enn før. For eks: Der kirker tidligere var trygge tilfluktshavner, ble de i 94 systematisk angrepet, men først etter at folk hadde samlet seg der.

God fysisk form var vesentlig. Man måtte gå langt. Man måtte bære tungt. Å holde seg i form er altså viktig kriseberedskap, i alle fall for oss som ikke har en arbeidshverdag med hardt fysisk arbeid utendørs hele året. Det gjør oss bedre rustet til det aller meste, og er bra for helsa og!

“Heldigvis” for de fleste på landsbygda i Rwanda, levde de i 1994 fremdeles totalt “off grid” i utgangspunktet. De var vant til å klare seg utendørs i mange timer med lite komfort, uten strøm, med lite mat og drikke, og dette gjerne mens de bar en baby på ryggen og en høne under armen. Dette har jeg ikke tall på, men tror nok at Norge anno 2019 ville strevd mer med å håndtere en del av disse basic-tingene under en total krise. Enkle ting hver for seg, som likevel gjorde mange Rwandesere bedre rustet til å klare det umulige.

Dette er altså noen punkter å bryne seg på. Men så var det en viktig faktor til, hva overlevelse angikk, så viktig at den skal få en egen post.

Noen tanker om punktene så langt?

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 07 Jan 2019, 21:56 
Avlogget

Registrert: 16 Nov 2012, 10:46
Innlegg: 85
Følger, og med interesse. Men lurer på overføringsverien i mange av dine punkter. Rwanda er langt, langt tettere befolket bl.a Sikkert masse kulturelle forskjeller av betydning også. Men med denne storien kunne du stilt i Doomsday preppers any day. Som der er sannsynligheten for å oppleve noe i liknende i samme omfang i norden minimal. Tror jeg i allefall. Poengene dine, de er der jo, hadde hatt godt av eksmpler det var lettere å identifisere seg med.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 07 Jan 2019, 22:15 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Kim skrev:
Følger, og med interesse. Men lurer på overføringsverien i mange av dine punkter. Rwanda er langt, langt tettere befolket bl.a Sikkert masse kulturelle forskjeller av betydning også. Men med denne storien kunne du stilt i Doomsday preppers any day. Som der er sannsynligheten for å oppleve noe i liknende i samme omfang i norden minimal. Tror jeg i allefall. Poengene dine, de er der jo, hadde hatt godt av eksmpler det var lettere å identifisere seg med.


Hei. :)

Du har selvsagt helt rett i at hovedinnholdet i denne historien er noe vi kan regne med at aldri vil treffe oss i Norge. Det hører heldigvis til i "doomsday preppers," som du sier. Total kollaps er ikke hverdagskost.

Hvorfor nevne det da?

Fordi jeg merker en interesse for prepping inn mot de virkelig store krisene, der ute på internet. Og blant de som har den interessen, virker det iblant som om begrepene i "kartet" er litt fjernt fra "terrenget," i alle fall når man ser på det med litt mer profesjonelle øyne. Vi har jo tross alt virkelige eksempler på noen slike totale kollapser. Og de eksemplene ligner ikke alltid på hva folka på Youtube skisserer. Det er vel der min skrivekløe kommer fra.

Forøvrig tror jeg overføringspunktene er mange, hva en total krise angår. Folk er ofte ganske like, ikke minst når det handler om primærbehov. (Dog er befolkningstettheten virkelig et poeng, mellom akkurat disse to landene).

Selv forbereder jeg meg jo absolutt ikke på at noe slikt skal skje her til lands. Jeg har jo ikke "BoB" en gang, jeg, så (farlig?) lett tar jeg på ting når jeg er hjemme i Norge. :mrgreen:

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Jan 2019, 08:25 
Avlogget

Registrert: 15 Des 2018, 16:11
Innlegg: 20
Bosted: Hallingdal
Veldig bra tråd som setter ting litt i perspektiv... *tommel opp*

_________________
“Hope is an expensive commodity. It makes better sense to be prepared.”


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Jan 2019, 22:42 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Lærdom 4 - Ingen mann står støtt alene.

Takk for interesse og respons! Da kjører vi på:

Filmen Hotel Rwanda (2004) viser folkemordet gjennom øynene til de som søkte tilflukt på Hotel des Mille Collines i Kigali. Dette er et hotell jeg kjenner svært godt etter mange besøk. Jeg har kikket mye rundt på området med historien i tankene, og også snakket med folk som skjulte seg der i 94. Filmen i seg selv er en litt mer Hollywoodifisert heltehistorie enn den hadde trengt å være, men mye stemmer godt og den er vel verdt å se. (Dog filmet i Sør-Afrika).

Et slikt finfint hotell må kunne sees som den perfekte “bunk in” location (eller “bug out”, i og med at mange flyktet dit når elendigheten startet). Hotellet hadde store lager med mat og drikke, væpnede vakter, høye gjerder, svømmebasseng (vannforsyning når vannet forsvant), og dieselaggregat til å holde strømmen gående. Mange overlevde her mens elendigheten stormet i gatene utenfor.

Det interessante er at overleverne ikke fremhever matlagrene og alt det der som hovedgrunnen til at det gikk godt for dem. Det som reddet hotellet, og menneskene der, var sosiale forbindelser og nettverk. Det å ha noen å ringe til, i myndighetene, i FN, media eller andre i utlandet. Noen som kunne legge press på militsene og militæret, eller på FN-styrken så de ikke avsluttet vaktholdet. Og i midre skala, noen som delte mat når det var lite igjen.

Filmen beskriver egentlig denne biten veldig godt: Anbefaler å se den med dette i tankene. Lignende historier kan vi se fra hele landet. Hvorfor skulle en hutu-familie skjule en tutsi, når risikoen var så stor og selv prestene angav korsangerne sine? Ofte stilte folk opp, kun fordi de kjente naboene sine godt. (Selv om det finnes noen hederlige unntak som tok fremmede inn.)

Mange helter tok risikoen ved å skjule noen, og gjett om de er husket for det etterpå!

De som ikke stilte opp er også husket.

Jeg har lest noen diskusjoner her inne om hvorvidt man skal bruke av ressursene sine for å hjelpe naboer osv dersom det verste skjer. Erfaringene fra Rwanda er i alle fall klare: Gjør det!

Ingen kan hjelpe alle. Men det finnes en balansegang.

For det første er det lite kult å bli husket som han dusten som ruget på havregrynene sine mens det var sult i bygda under Den store norske krisen... Skal man først drive med “prepping”, gjør man lurt i å preppe for en post-krise tilværelse også, spør du meg. Post-krisen vil neppe se ut som “I am Legend,” men mer som verden slik vi kjenner den i dag. Jamfør første lærdom, om krisens begrensede varighet.

Jeg faller for fristelsen til å sitere Håvamål 76, om at både fe og frender og en selv til sist vil dø, men at ettermælet aldri dør.

Nettverksbygging er en enkel og billig, men meget effektiv investering, både for karrieremuligheter, livskvalitet og krisesituasjoner. Både de store nettverkene og de små kan være til hjelp, glede og nytte. Derfor, om vi skal lære fra Rwanda, bør vi gå inn for å bli kjent med naboene våre. Delta på dugnaden. Stikke hodet fram og ta på oss et kjedelig verv som klassekontakt, eller noe annet som lokalsamfunnet har nytte av. Ta vår tørn.

Vis folk at de kan regne med deg. Da kan du også regne med dem.

Mine menneskemøter i Rwanda forteller meg tydelig at de som står sammen, også er de som kommer til å klare seg, dersom vi virkelig får uår her til lands. Men i et land som Norge står vi ikke alene i utgangspunktet, og derfor er det såklart også veldig fint å for eks. ha de offisielle telefonnumrene det er aktuelt å ringe til skrevet ned et sted. Det skal ekstremt mye til for at alt bryter sammen samtidig her, og vi har organisert oss i et storsamfunn for en grunn. Heldigvis.

Alt dette betyr selvsagt ikke at det er dumt å ha en del mat og drikke i spiskammerset. De hadde nok ikke klart seg så lenge på Hotel Mille Colline uten det!

Konklusjonen min gjenstår, men inntil da støtter jeg opp om konklusjonen i denne tråden: http://norsksurvivalforum.com/viewtopic.php?f=44&t=1706&hilit=lokalsamfunn

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 09 Jan 2019, 12:11 
Avlogget

Registrert: 19 Apr 2018, 22:48
Innlegg: 88
Svært godt skrevet, Dypedal! Dette har vært interessant lesing, og særlig det jeg nærmest oppfatter som en oppsummering i nummer 4. Gode tanker å ha med. Noen situasjoner er kanskje rett og slett for store og utenkelige til å forberede seg på. Til syvende og sist er det mye flaks i bildet. Men det er heldigvis også mange nyanser hva kriser angår. Spiskammerset har avverget mange "kriser" i hverdagen så langt, men så langt har det jo tross alt bare handlet om bekvemmelighet.

Jeg har lyst til å trekke fram noen punkter jeg har tenkt på mens jeg har lest dette, og de parallellene jeg har trukket til andre "mer generelle kriser".

Det er vanskelig å forberede seg til alt. Hendelsen i Rwanda er nok antakeligvis det ytterste som kan skje. Det er vel på omtrent samme hylle som konsentrasjonsleirene.

Å forsvare seg og sine i hjemmet sitt, helt alene, tror jeg er praktisk talt umulig i en slik situasjon. -Med mindre du fysisk kan gå under jorda på et gjemt sted og tåle å være der et år eller så. Flukt kan altså som du er inne på være den "sikreste" veien i en veldig stor krise. Holder man fedrelandet og samfunnet sitt like høyt som familien vurderer man nok litt annerledes, og kjemper med nebb og klør om det så betyr slutten. Vi er forskjellige, på godt og vondt.

Heldigvis er risiko et produkt av omfang OG sannsynlighet. Sannsynligheten for en tilsvarende krise i Norge er heldigvis liten, tror jeg. Så da er det kanskje aller viktigst å være forberedt på de krisene som er mindre i omfang, men hvor sannsynligheten er større for å rammes.

Og så er det sånn at de fleste forberedelser har en overføringsverdi. Jo mer du har tenkt gjennom hva som kan skje, øvd og forberedt deg, desto større er sannsynligheten for at det går bra - uansett situasjon.

(Hotel Rwanda har jeg fundert på noen dager, etter det første innlegget ditt. Nå blir jeg vel nødt til å se den :))


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2019, 22:52 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 23 Des 2018, 19:23
Innlegg: 23
Takk for god tilbakemelding!

Jeg er helt enig i de tankene du kommer med her. Ja, å skulle forberede seg på dette blir rett og slett for stort for at det er vits. Ikke er det sikkert det vil hjelpe det grann heller, for slike situasjoner blir så uforutsigbare når de først skjer. Konklusjonen min er nok litt gitt, men jeg kommer til å formulere den for det.

Spiskammerset er en god venn her hjemme! Og en del småutstyr, såklart. Ved to døgns strømbrudd for noen år siden kunne vi bare kose oss, med mat mekket på stormkjøkken og tente lys osv. Det gir en god følelse å merke at man ikke er hjelpesløs når noe hender.

Det du skriver om risiko er jeg også helt enig i. Det er lurt å ha reservehjul med i bilen. Jeg har faktisk fått bruk for det to ganger. Jeg har derimot aldri krasjet, men opp mot hvor farlige ting som kan skje, er det fremdeles mye viktigere at jeg har på setebeltet enn at jeg har med reservejul.

Ang. det med å rømme fra landet, vs det å bli og kjempe, så er det klart at folk er forskjellige i alt man gjør. Så er det også en vurdering om hvorvidt familien bør i sikkerhet først.

Kos deg med Hotel Rwanda! Det er definitivt ikke en popcorn-film, men det at Hollywood har tatt over er jo på noen måter et plus også. Det gjør at den inneholder meget stor skuespillerkunst. ;)

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 20 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste

Tidssone UTC + 1 time


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support