Tenkte jeg skulle skrive litt om Solceller, Laderegulatorer, Batterier og sånt, og om dét og faktisk kunne bruke den strømmen som produseres...

Solceller, regulatorer, vindmøller, og spesielt batterier er egentlig et avansert tema, så jeg starter med det grunnleggende; skrevet i en generell tone, ispedd litt nerde-info... ;D
Først vil jeg si at
det koster å investere i såkalt alternativ energi. Hvis man tror én kan kjøpe et par solcellepaneler, et batteri og en inverter, for så å kutte strømkabelen inn til huset, så er man litt på villspor.

(Vel, man
kan gjøre det, men da må man legge om livsstilen helt...)
Kraften fra solen er egentlig enorm! Energien fra sola som treffer jorden iløpet av en dag, er nok til å erstatte all energiproduksjon på jorden for et helt år - hvis man kunne fange alt da... For å være litt mér jordnær(?!), så regnes effekten fra sola å være på ca. 1000Watt pr. kvadratmeter.
Dessverre, så er ikke dagens solceller så effektive; de beste idag har en effektivitet på ca. 21%, dvs. at man får ca 210W ut av et panel på 1kvm, men de fleste ligger på 14-16%.
De vanligste panelene idag er beregnet på 12V systemer; vil man ha 24V eller 48V, så må man seriekoble flere (like) paneler. (Man får enkelt-paneler som er beregnet på 24V systemer og, men de er ikke så vanlige.) Et 12V panel består som regel av 36stk 0,5V celler som er seriekoblet, slik at de gir ca. 18V totalt. Grunnen til at de er så høy spenning, er at man regner med at det blir litt spenningstap i kabler og laderegulator, og at et "12V" batteri trenger som regel over 14,4V for å bli helt oppladet, pluss at man trenger litt ekstra når batteriet trenger en såkalt Equalize (utjevning av spenningsforskjeller i enkelt-battericeller), særlig ved lave temperaturer. (kommer innpå det litt senere...

)
For at solcellepaneler skal yte optimalt, så bør de stå vinkelrett mot solen. (helst hele dagen, hvilket er mulig med et 'tracker'stativ, som har motor(er) og sensorer, men de er dyre...) Kommer det skygge over et panel, så faller effekten ned til nærmest null, selv hvis bare 10-15% av panelet er i skygge.
For de fleste av oss, så er det mest praktisk å montere paneler fast rettet rett sør, med en vinkel på rundt 30-35 grader som en middelverdi for hele året. Da får man ca. 5-6 timer med effektiv sol på panelene hver dag (hvis det ér sol

), noe man må huske på når man regner ut hvor mange paneler man trenger til sitt forbruk.
For å benytte seg av strømmen som kommer fra et panel til å lade et batteri, så trenger man en laderegulator mellom panel og batteri. Denne må tåle den samlede Ampéren som kommer fra panelet/panelene pluss litt til. Har man planer om å utvide med flere paneler, ville jeg anbefale å anskaffe en kraftigere regulator med en gang.
Oppgaven til en laderegulator er å sørge for at batteriet lades på en skikkelig måte. Kobler man et panel rett til et batteri, så går det greit helt til batteriet har fått den strømmen den trenger, deretter så overlades batteriet pga den høye spenningen som kommer fra et panel (18V+), og da kan det gå riktig så galt. De fleste laderegulatorer for solceller idag lader i minst '3 steg'; 'Bulk', 'Absorption' og 'Maintenance':
Først pøser regulatoren på med all den Ampéren den har tilgjengelig, helt til batterispenningen når 14,4V, så reduserer den Ampéren gradvis mens den holder 14,4V helt til batteriet nesten ikke tar til seg mér Ampére. Da er batteriet fullt, og regulatoren skifter over til vedlikeholdslading; normalt rundt 13,6V.
Mange regulatorer har óg flere funksjoner, som Equalizing, egen forbrukskurs, display med endel info, og loggingsmulighet osv.
Batterier - er et stort tema.

Men kort fortalt, så kan vi glemme det batteriet du har i bilen til bruk i et solcelleanlegg hvis du vil ha glede av det i mange år. Et minimum er et fritidsbatteri, og et såkalt 'deep-cycle' batteri er å foretrekke til solar-bruk. I de siste årene har óg Lithium batterier blitt mér aktuelt til dette bruket; (spesielt LiFePO4 (Lithium JernFosfat på Norsk

) batterier) De er dyrere, men har lengre levetid og bedre spesifikasjoner. (Og
mye lettere.) (Kan si litt om de hvis ønskelig.

)
De fleste batteriene beregnet på solcelle-bruk, er av typen SLA og AGM (Sealed Lead Acid og Absorbed Glass Mat) Disse er såkalte 'vedlikeholdsfrie' batterier, og er forseglet og har ingen korker man kan skru opp for å etterfylle vann osv. Enkle og renslige i bruk mao.

Skal man opp i litt kapasitet (1000Ah++), så kommer man som regel ikke utenom de 'vanlige' blybatteriene med flytende syre i og korker på toppen man kan etterfylle vann i osv. Man kan selvfølgelig parallelkoble flere batterier for høyere kapasitet, men jo flere man har, jo mér avansert blir vedlikeholdet.
Alt dette skal jo kobles sammen med kabler.
Sier bare kort om dette, (spør for mér info.) Tykkelsen på kabler er avhengig av mengden Ampére som skal gå igjennom den, lengden på kabelen, og akseptabelt tap i kabelen. Skal man ha f.eks. 200W med paneler, 20m fra batteriet, og et maks spenningsfall på 1,0V, så må man ha minst 10kvmm; helst 16kvmm...
Og fra batteriet frem til utstyr man skal bruke kan det óg fort bli tykke kabler, særlig hvis det er utstyr som bruker endel Ampére, og ikke virker hvis spenningen blir for lav.
Som nevnt, så ble dette bare grovt om temaet, så kom med spørsmål og kommentarer.

Det får holde for nå.
