Jeg kan jo skrive litt om det jeg har lært i prosessen med å tilegne meg kunnskap om filtrering?!
Først og fremst; Rent vann i seg selv, går
aldri ut på dato. Det er når det kommer andre stoffer til i vannet at det ikke alltid er egnet til å drikke, og det er jo her filtrering kommer inn i bildet - å fjerne fremmede stoffer fra vannet, slik at man sitter igjen med rent H2O.
Dét å 'Filtrere', innebærer å føre en substans gjennom et nett av et slag, slik at noe av innholdet i substansen blir fanget opp i dette 'nettet', og dermed fjernet fra substansen. (For å si det på en nøytral måte...
)
I vannfiltrering, så kan dette 'nettet' bestå av mange forskjellige typer materialer; alt fra småstein og sand, til ganske så tette plastikkmembraner, som kun enkelt-vannmolekyler kommer igjennom.
I vannfiltrering måler man maskestørrelsen i dette 'nettet', i mikrometer (1/1000 millimeter), ofte kalt 'Micron', hvor 100 micron (0,1 mm) er forholdsvis grovt, og 1 micron (0,001 mm) er fint. Dette gjelder 'vanlige' filtre; man har en type filter som kalles for 'membranfilter', hvor maskestørrelsen på 'nettet' ligger på under 0,001 micron (0,000001 mm, også kalt 1 nanometer).
Vi kan jo ta for oss en (relativ) horribel vannkilde.
En sølete traktorsti med vannpytter langs et jorde, hvor bonden akkurat har sprøytet åkeren, og tidligere på dagen gjetet han sauene sine på den stien over til et beite.
Vi tar en spade, og spar opp vannet fra sølepyttene, over i en bøtte.
Nå kunne vi jo filtrert dette vannet med en av de finere filtrene med en gang, men det ville da tette seg ganske fort av de noe grovere partiklene i vannet, så man filtrerer som oftes trinnvis.
Først, ønsker vi å fjerne de største partiklene fra vannet - småstein, sand, kvister osv., så da bruker vi et partikkelfilter på 100 micron. Så vil vi fjerne de litt finere partiklene, som leire, pollen osv., og da bruker vi et filter på f.eks. 20 micron. Så bruker vi et 5 micron filter for å kvitte oss med humus, misfarging og de aller minste partiklene.
Og så var det basseluskene da...
Bakterier har en størrelse på 0,5-2 micron, og de fleste av de skumle vi er bekymret over, har en størrelse på 1,5-2 micron, så et filter på 1 micron vil filtrere bort det meste av de.
For å avslutte filtreringen vår, så bruker vi et aktivt kullfilter. Aktivt kull fjerner det meste av kjemikalier, mange tungmetaller, vond smak og lukt.
Det eneste vi ikke har fått fjernet fra vannet nå, er eventuelle virus.
Virus har en størrelse på 0,02 micron til 0,4 micron. Det er 2 måter å angripe disse på - med et UV-filter, som bestråler virusene og ødelegger DNA'et til virusene (og bakterier), slik at de ikke kan reprodusere seg, eller med et Omvendt Osmose membran, som ofte har en porestørrelse på 0,001 micron.
Man kan óg kombinere et Omvendt Osmose-filter med et UV-filter, slik at man først filtrerer bort de fleste virusene, og så ødelegger dna'et til de få som slipper gjennom.
En ulempe med et Omvendt Osmosefilter, er at det kreves at vannet presses igjennom filteret med høyt trykk, og at det 'bruker opp' endel av vannet ved at filteret kontinuerlig spyles. Fordelen med det sistnevnte, er at det varer mye lengre enn de andre filtertypene før det går helt tett.
En ting jeg vil nevne til slutt, er at vann som er som er så ekstremt filtrert - som ved Omvendt Osmose, kan smake litt flatt, siden absolutt alt av mineraler osv. har blitt fjernet. Man får filterpatroner med mineraler i som man kan bruke tilslutt i filter-rekken, slik at smaken blir litt rikere. Jeg for min del synes ikke det gjør noe - følelsen av helt smaksfritt og rent vann i ganen, er helt nydelig...
Det er forøvrig en liten myte at det er viktig med de mineralene i drikkevann - vi får i oss nok mineraler fra maten vi spiser til daglig; mineralene som er i naturlig drikkevann utgjør en veldig liten del av vårt daglige inntak.
Logg inn
Registrer deg
Hjelp
Søk
