Norsk Beredskapsforum

Det er vel på tide å starte på denne tråden dersom det skal bli noe av den. Utgangspunktet er Gullars utfordring om å sette sammen en meny av det som kan tenkes å finnes på lager. Mitt svar vil være å komponere en meny som ut fra følgende kriterier:
1. Familie på 4, mor, far og to barn
2. Rolig aktivitetsnivå og dermed moderat kaloribehov
3. Dekke alle behov for vitaminer, mineraler, proteiner, fett og kalorier totalt.
4. Variert kost, unngå for stor grad av monotoni.
5. Det skal være mulig å rotere lageret fram til man evt. måtte trenge det pga krisetider.

Dessverre er det ikke til å unngå at det blir litt tall dersom man faktisk skal kunne VITE og ikke bare TRO at kosten faktisk er fullverdig. Så derfor blir det en del tall, i alle fall til å begynne med. Etter hvert er det mulig jeg bare bruker tall i selve oppskriftene. Men bakom vil det ligge holdbar kunnskap og så lite synsing som mulig.

Om pkt 1:
Far, 185 cm, 86 kg, 45 år
Mor, 170 cm, 72 kg, 40 år
Sønn, 14 år og datter 12 år, begge normalt bygget og aktive som normalt for alderen

Om pkt 2:
I henhold til denne boken,“Understanding Nutrition”, vil far trenge 2568 og mor 2008 kcal per dag ved rolig aktivitetsnivå for ikke å tape vekt. Barna vil dersom de skal få være så aktive som barn på den alderen bør være, trenge henholdsvis 2940 og 2055 kcal. Totalt blir det nesten 9600 kcal per dag, så da er det greit å runde opp til 10 000, eller gj.sn. 2500 kcal per person.

Om pkt 3:
Dette bygger på allment aksepterte verdier for anbefalt daglig inntak og næringsmiddeltabeller fra Norge, USA og Canada. Imidlertid kan disse ikke gi noe mer enn omtrentlige verdier. Blant annet fordi for eksempel melk har forskjellig næringsinnhold avhengig av hva kyrne tilfeldigvis har fått av for. Og dessuten vil lagring, tørking og tilbereding av maten ha betydning for næringsinnholdet. Så dette kan aldri bli millimeternøyaktig, men det gir en pekepinn.

Om pkt 4:
En vanlig tabbe mange går i er at det de putter på lager blir veldig ensformig. Det er uheldig både fordi man da lett kan bli matlei. Det vil uansett være vanskelig for oss som er vant med fersk frukt året rundt og mat fra alle verdens hjørner å gå over på en slik diett om den ikke skal være kliss lik hver dag i tillegg.

Om pkt 5:
Delvis er dette et økonomisk spørsmål. Mange har endt opp med et eldgammelt lager som de ikke har appetitt til å spise til slutt, så de kaster det når de til slutt går tom for plass. Men dette går jo også litt over i forrige pkt. Dersom det du har på lager er noe du ikke kan få deg til å spise i vanlige tider, blir det en dobbel utfordring å måtte leve på det i en krisesituasjon. Dessuten taper mat seg ernæringsmessig i ulikt tempo. Selv om vi kan diskutere ”Best før” opp og i mente, så er det ikke til å komme fra at jo ferskere jo bedre. Og dersom du er interessert i størst mulig ”overlevelsesfordel” bør du rotere lageret. Dess bedre ernæringsstatus dere har, dess større sjanse vil kroppen ha til å nedkjempe sykdom og tåle belastning i tøffe tider.

Neste post vil være et forslag for dag 1 med frokost, lunsj, mellommål, middag og kveldsmat for denne familien.

Gleder meg til fortsettelsen, denne tråden blir det interessant å følge!

_________________
By failing to prepare, you prepare to fail.

Se der ja! Du tok utfordringen! Veldig spennende!

_________________
"Amat Victoria Curam" - Victory Favors the Prepared!

En døgnrasjon for familien på ca 10 000 kcal fordeles med omtrent 2 800 til far, 2 200 til mor, 2 050 til datter og 2 950 til sønn. Men kaloritelling per måltid og person er ikke nødvendig.

Ved å fordele på denne måten blir det i det lange løp omtrent riktig:
• For alle måltider gjelder at sønnen spiser mest, datter omtrent 2/3 av broren, moren litt mer enn datteren og faren litt mindre enn sønnen. Etter hvert får man føling med hva dette betyr i praksis. Det innebærer kort og godt ikke annet enn å spise seg passe mett, ikke mer, ikke mindre.

Jeg vil forsøke å fordele maten på 5 måltider på denne måten:
• Frokost – 2 500 kcal
• Lunsj – 2 000 kcal
• Mellommål – 1 000 kcal
• Middag – 3 000 kcal
• Kveldsmat – 1 500 kcal

Når jeg har jobbet meg gjennom hele uken kommer en oppsummering av hva som totalt har gått med. Da vil jeg også gi et kostnadsoverslag. Mange vil nok bli overrasket over hvor billig det kan bli både å legge opp et matlager, men også ved å bruke deler av dette i hverdagen ellers.

For oversiktens skyld oppretter jeg en egen tråd med oppskrifter for ukemenyen med alternativer til det foreslåtte og kanskje en om tilberedingsmuligheter om el.nettet er nede. Skal en bake brød er det greit å ha en komfyr med elektrisk stekeovn, men det er slett ikke nødvendig.

MANDAG
Frokost:
• ½ brød
• 1 boks makrellfilet a 170 g
• 1 boks leverpostei a 100 g
• 60 g jordbærsyltetøy, hjemmelaget
• 1 l helmelk, 130 g tørrmelk i 9 dl vann
Lunsj
• ¾ av det halve brødet som ble til overs etter frokost
• 1 boks torskerogn, 400 g
• Stekt i 1 spiseskje rapsolje
• 60 g blåbærsyltetøy, hjemmelaget
• 7,5 dl appelsinjuice, snaue 2 dl per pers
Mellommål
• Resten av brødet
• 60 g blåbærsyltetøy
• 25 g hasselnøtter
• 25 g mandler
• 50 g rosiner
• 50 g tørket eple
• 10 g tørket fersken
Middag
• Lapskaus av tørkede grønnsaker
• Kjøtt, for eksempel 1 boks Coorned beef i terninger
• 1/3 brød
Kveldsmat
• 1/3 brød
• 1 boks Svolværpostei
• 90 g jordbærsyltetøy, hjemmelaget
• 7,5 dl appelsinjuice, snaue 2 dl per pers

Mer detaljer finner du her: viewtopic.php?f=5&t=361

Fantastisk Bamse! Jeg fyller deg for den! Dette må jo være en veldig god pekepinne for de nye brukerne som lurer på hva å lagre!

_________________
"Amat Victoria Curam" - Victory Favors the Prepared!

For ikke å skremme vettet av nybegynnerne her på forumet, er det kanskje på sin plass å si at det jeg skriver om her ikke er for dem som jobber med å få på plass en- til toukerslageret. Jeg skriver om hva du kan gjøre når du ønsker å gå ut over ferskvarelageret i kjøleskap og fryser. Så dette er ikke noe jeg vil anbefale noen å starte med før man har kommet et stykke på veg i dette med prepping. Men jeg vil vise hva man kan få til når man er gjennom nybegynnerfasen. Og litt avhengig av hva du opplever som trusler det er verdt å forberede seg på, er det ikke sikkert at du noen gang vil komme dit heller.

Det er heller ikke nødvendig å tørke frukt og grønt selv. Men det gir større variasjon og bedre ernæringsmessig kvalitet. Det er heller ikke nødvendig å lage mat helt fra grunnen. Lapskaus på boks finnes. Men den vil ikke nå opp mot hjemmelaget verken når det gjelder smak eller kvalitet. Men for det første så er det overraksende mange her som faktisk har eget tørkeapparat og som driver med tørking. Dessuten er det ikke nødvendig å ha et spesiallaget tørkeapparat, ferdigkjøpt eller hjemmelaget. Det er mulig å gjøre mye med en varmluftskomfyr. Men det går nok litt mer strøm og det kan bli litt hett på kjøkkenet siden ovnsdøren bør stå litt på gløtt for å slippe ut fuktighet.

Men kanskje også nybegynnere kan finne litt inspirasjon. I oppskrifttråden ligger oppskrifter som like gjerne kan lages av ferske som tørre råvarer. Og tørket frukt kan like gjerne spises fersk, eller erstatte snop man strengt tatt ikke har godt av uansett. På den negative siden kan dere merke dere at det dukker opp hjemmelaget syltetøy stort sett hver dag. Det er for å få litt mer variasjon, ikke fordi det er så forbasket sunt. Men hjemmelaget er tross alt langt å foretrekke i forhold til det meste man kan kjøpe.

Jeg skal prøve å få forslaget til tirsdagsmeny på plass i løpet av dagen, om jeg rekker det.

TIRSDAG
Frokost:
• 300 g hjemmelaget frokostmusli
• 1 porsjon hjemmelaget yoghurt (ta av litt for bruk i neste porsjon)
• 7,5 dl eplejuice, snaue 2 dl per pers
Lunsj
• Hjemmelaget tomatsuppe
• ½ brød
Mellommål
• ¼ brød
• 120 g blåbærsyltetøy
• 7,5 dl eplejuice, snaue 2 dl per pers
Middag
• Bønnegryte
• 1/4 brød
Kveldsmat
• Havregrøt av 250 g havregryn
• 50 g rosiner, 50 g tørket eple, 25 g tørket banan, 2 ss hj.laget jordbærsyltetøy