Norsk Survival Forum

Forberedelses og overlevelses-forum
Dato/klokkeslett: 21 Nov 2017, 17:47

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]




Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 17 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 09 Aug 2012, 22:06 
Avlogget

Registrert: 09 Mar 2012, 18:27
Innlegg: 1613
Lager en egen tråd hvor folk kan komme med tips og triks til for, sanking, dyrking oppskrifter, oppbevaringstriks, også videre (er det noen som vet åssen man får disse dottene over for så det blir riktig forresten?) etterhvert som det blir flere og flere av oss som har dyr! :)

Hm, problemer med og lime inn tekst... forsøker igjen senere. Problemet løst. :)

Gressproduksjon.

Det er flere ting du kan foreta deg for å sikre mer gress.
Luk ut uønskete planter så som hundekjeks, bjørnekjeks (som burde utryddes fra norge!) og andre planter som blir uforholdsmessig store. Plant kløver i deres sted om det ikke er mye kløver der fra tidligere av.
Fjern for all del steiner, både store og små. De store tar opp areal som gress kunne vokst på, og små steiner tar knekken på ljåeggen. Også må du selvsagt gjødsle. For eksempel kan du bruke området som beiteareal etter siste slåtten. Ellers må du nok spre møkka manuelt.

Jeg tørker høy på hengekøyer av netting, men så har jeg ikke bruk for mye høy uansett. Hesjer er bedre hvis mye gress skal tørkes.
Begynn med å sette en stokk i den enden du vil begynne hesjen. Gå så noen meter i den retning hesjen skal gå, ta sikte på stokken med spettet, og stikk ut et i hvert fall halvmeter dypt hull. Fortsett til du har nok hull. Ta deretter og tråkk hesjestokkene på plass.
Sett så opp ståltråden. Det skal være to rader og tråden skal forankres i jorden på begge sider av hesjen, slik at stokkene ikke kollapser.
Når du skal hive på gresset, husk at alle stråene skal ligge i samme retning. Ellers ramler alt sammen av. Husk også på å legge stråene slik at vann renner av, slik at med mindre det kommer mye regn taper du bare topplaget.
Når høyet er tørt, må du få det inn så fort som mulig. Hvis det regner på det, vil næringen renne av. Hvis du har halvfuktig høy i bingen er dette forresten både brannfarlig og en kilde till sopp. Ta aldri fuktig høy inn!

En annen metode er og la gresset tørke på bakken. Hvis dette skal gjøres noenlunde effektivt på større områder, er nok en traktor en nødvendig invistering. Gresset slåes, og så sprees det. Enten med rive eller med spreder på traktor. Det skal sprees flere ganger for dagen. Om natten, eller hvis det er fare for regn, er det en god ide og "move" det opp i råser. Gresset blir liggende i noe som ligner potetrenner, og det beskytter da mot at alt gresset blir vått.

Utstyr du trenger:
Ljå, personlig foretrekker jeg treskaft som kan ligge godt i armkroken.
Raksterive, en rive i plast (eller tre) med store tenner.
Høygaffel.
Slipestein, ta en lett en som du kan ha med deg.
Staurspett.

_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.


Sist endret av Frøyatro den 13 Aug 2012, 17:40, endret 2 ganger.

Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: For sanking til dyr.
InnleggSkrevet: 10 Aug 2012, 23:37 
Avlogget

Registrert: 09 Mar 2012, 18:27
Innlegg: 1613
For sanking:

Det er en masse ville planter som kan brukes til foring. Løvetann og skvallerkål er noe alle spiser, selv om løvetann er favoritten. Det er også mye av dette ugrasset, det vokser gjerne langs veier, fjære og så videre, så man kan som regler få tak i dem hvor som helst.

Geiterams er noe griser, geiter og kaniner liker godt, men også høns vil spise av dem. Det er også en plante som er lett og lagre, da du henger dem opp ned i nek og tørker dem.

Brennesle er en vidunder plante, og i tillegg til og spise den selv kan du godt gi brennesle både til geiter og høns. Høns som får brennesle gir egg med bedre farge og smak, og jeg tviler ikke på at det gi bedre melk, selv om jeg ikke har fått bekreftet dette fra andre. Til høns bruker jeg og koke suppe av brennesle og servere det sammen med brød om vinteren, da får hønsene både varm og sunn mat. Men også tørket brennesle er noe høns spiser, og geiter elsker det. Mine ventet ikke engang til det var tørt før de åt på nekene mine! Tørkes på samme måte som geiteramsen.

Lauving er en gammel måte og sanke for til sau, geit og ku. De beste trærne er ask, alm, rogn og selje. Tradisjonelt har det vært vanlig og hugge av kvistene på toppen (omtrent som det er vanlig og gjøre med poppel) og så tørke på treet, men jeg foretrekker og få kvistene under tak. Da tar jeg bare de kvistene som faktisk har løv på seg, og bruker heller resten til ved/kompost i så fall.

Grisetang er også noe de fleste spiser, selv om jeg har hatt størst hell med grisene og geitene mine. God gjødsel er det også.

_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.


Sist endret av Frøyatro den 10 Des 2012, 23:02, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 21 Aug 2012, 03:00 
Avlogget

Registrert: 09 Apr 2012, 20:44
Innlegg: 434
Her har det blitt samlet og sanket for i sommer, selv om det er minst 3 uker til det eventuelt dukker opp noen dyr som kan spise foret :oops:

Så langt i sommer har jeg bare sett hesjer to steder i landet (skal dog ikke skryte på meg å ha reist mye rundt....) Vi så hesjer på maihaugen og vi har hatt en hesje stående her hjemme i hele sommer. Høy er sanket, samlet og tørket. Regner med at vi har mer enn nok høy og lau til å fø flere kaniner gjennom vinteren.

I tilleg har vi tørket så og si alt skrell fra grønnsaker som har blitt dehydrert gjennom sommeren. Om dehydratoren har vært full, så har vi brukt vår hjemmelagde lufttørke om ikke maskinen har vært full, så har vi tørket i maskinen. Det er nesten utrolig hvor mye " skrell" det blir når man tar av på dehydrering :D I tillegg har vi tørket masse skiver av nedfallsfrukten fra sommereplene. Vet ikke om kaninene synes det er greit for, men om det går greit, så blir det enda mindre sommerepler i komposten til neste år :D


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Des 2012, 22:52 
Avlogget

Registrert: 09 Mar 2012, 18:27
Innlegg: 1613
Fant på justis- og beredskapsdepartemantet sine hjemmesider om utmarks og surrogatfor i Finnmark før i tiden: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=455651

_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Des 2012, 23:55 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 29 Sep 2012, 15:19
Innlegg: 86
Siden det er et helsikkes arbeid å quote via tlf gidder jeg ikke det, men for å skrive fór trykker du shift, ctrl og apostrof(?)/knappen ved siden av backspace for så like etterpå trykke O ;) måtte titte litt på tastaturet som ligger pent til pynt under bordet og venter på en fungerende pc igjen.

_________________
You are only as strong as the weakest link.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 11 Des 2012, 00:12 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 29 Sep 2012, 15:19
Innlegg: 86
For å unngå uønskede gressarter kan man forsøke no dig gardening. Man mulcher med masse papp for Å drepe gresset under og tilføyer jord og evt sår den gressarten man ønsker på toppen.

Vi hesjet i år. Brukte ny ljå og femti år gammelt hesjeutstyr, og med gemalens bestefar på nitti år som læremester. Du kan tro han syntes det var gøy å leke "lærer"! :D Jorda vi hesjet på hadde plenty av friskt gress og har vært dyrkamark, men er nå å anse som en gedigen plen til en av hyttenaboene våre. Han syntes det var så koselig å se hesje igjen at vi har fått lov å slå det stykket på nytt igjen til neste år. Andre områder lot vi gresset tørke rett på bakken. Det krevde mye mer arbeid og på slutten av sesongen regna det heidundrende mye og vi måtte flytte det inn og ut av låven for å tørke innimellom solglimtene. Heldigvis klarte det seg og ingenting mugnet *bank i bordet*

Det fins faktisk hesjekurs rundt om i landet, bare sjekk ut slaattekurs.no. Ljå kan kjøpes på kulturredskap.no (fant ut at de ar billigere og bedre der enn på FK)

_________________
You are only as strong as the weakest link.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 11 Des 2012, 03:41 
Avlogget

Registrert: 14 Nov 2012, 17:28
Innlegg: 1017
Cybele skrev:
Det fins faktisk hesjekurs rundt om i landet, bare sjekk ut slaattekurs.no. Ljå kan kjøpes på kulturredskap.no (fant ut at de ar billigere og bedre der enn på FK)


Har selv brukt den typen ljå du viser til, og den er virkelig god i bruk. Er faktisk ikke så vanskelig å lære seg.
Har også prøvd typen langorv fra FK, men fikk det ikke helt til med den typen.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 13:12 
Avlogget

Registrert: 30 Des 2012, 11:21
Innlegg: 100
Getrams skulle inte jag ge till mina djur . Allt ovan jord är giftigt , och om det inte ger direkt förgiftning och död så kan det ge njurskador på sikt .

Jag har suttit och letat genom en del äldre böcker för att hitta foderstater som skulle fungera då det inte finns billig soja att köpa . Och har hittat till alla djurslag i stort . Endel väldigt enkla andra lite mer komplicerade .

Så finns intresse så kan jag göra en tråd med foderstater för olika djur med foder som man kan odla på sin egen gård ??


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 16:34 
Avlogget

Registrert: 14 Nov 2012, 17:28
Innlegg: 1017
dweomer skrev:
Getrams skulle inte jag ge till mina djur.


Men du kan bruke den som kompass i vekstsessongen hvis man skulle gå seg vill.
Stilken blir rød på sørsiden, og forblir grønn på nordsiden.

MVH

Hårek


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 19:04 
Avlogget

Registrert: 09 Mar 2012, 18:27
Innlegg: 1613
Dweomer, jeg er absolutt interessert i hvordan dyrke forvektster. Så kom gjerne med de tipsene du har. :)

Men det med geiteramsen forsto jeg ikke. Den er jo til og med spiselig for mennesker, og er en gammel forplante, så hvorfor mener du den kan gi nyreskader?

_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 21:01 
Avlogget

Registrert: 14 Nov 2012, 17:28
Innlegg: 1017
Frøyatro skrev:
Dweomer, jeg er absolutt interessert i hvordan dyrke forvektster. Så kom gjerne med de tipsene du har. :)

Men det med geiteramsen forsto jeg ikke. Den er jo til og med spiselig for mennesker, og er en gammel forplante, så hvorfor mener du den kan gi nyreskader?


http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinp ... il_ang.htm


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 21:09 
Avlogget

Registrert: 30 Des 2012, 11:21
Innlegg: 100
Två länkar om just getrams . Det står iof att enbart bären är giftiga här . Men i mina böcker om medicinalväxter så sägs att växtens alla ovanjordiska delar är giftiga och innehåller samma ämnen som bären .
Och om man använder den idag så har man ju en sjukvård som hjälper det finns inte om samhället krisar .
Så jag vill inte ta den chansen .

Användning. Jordstammen användes förr inom medicinen som uppmjukande medel. Torkad kunde jordstammen användas som nödbrödsämne.
http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/conva ... lyodo.html

http://www.alternativmedicin.se/sok/Vax-040.html


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 21:16 
Avlogget

Registrert: 30 Des 2012, 11:21
Innlegg: 100
Nu kom förklaringen från Hårek .

Getrams i sverige är en helt annan växt än getrams i norge .

Så mjölkört håller jag med om att det är en bra växt till mycket .
Tex så ökar den mjölkproduktionen till djur som ammar sina ungar eller kor och getter som mjölkas .

I ryssland så plockade man bladen och torkade till ett speciellt te , vissa tycker om det men andra inte .

Men ska man ta den till djurfoder så har jag märkt att mina djur tycker bättre om den innan den börjat att blomma . kanske blir för träig efter att blommorna kommit ??


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 22:17 
Avlogget
Brukerens avatar

Registrert: 08 Mar 2012, 23:21
Innlegg: 1465
Da har vi lært følgende: Getrams på svensk = Liljekonvall på norsk.
Og Geitrams på norsk = Mjölke, mjölkört eller rallarros på svensk

Jeg begynner å skjønne hvorfor noen misforstod meg av og til på Swedish Survivalist... :lol:


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Jan 2013, 22:52 
Avlogget

Registrert: 30 Des 2012, 11:21
Innlegg: 100
På min svenska sida så står det att norska namnet är Kantkonvall inte liljekonvalj ??

Så ytterligare missförstånd eller ??


Men två växter som jag gärna odlar åt mina djur är blålucern och getruta , geitvikke på norsk .
Användning. Getruta odlas som foderväxt eller till prydnad. I äldre tid, sedan medeltiden, har växten använts för framställning av läkemedel mot diabetes
Det har återigen fått ett uppsving nu i behandlingen av diabetes typ två .

Båda de här växterna ger stora skördar , och de är mer uthlliga än många andra . De kan växa uppåt 10 år på samma markbit utan att må dåligt eller minska i skörd . Men de vill ha mer kalk i jorden så man bör kolla kalkhalten .
Ofta hör man att blålucern inte växer så långt upp , men vet de som odlat det i Sundsvall utan några som helst problem .

Blålucern kan vara känsligt mot isbränna på våren men det avhjälps med att välta jorden på våren . Så att rötterna får fäste igen .

Getrutan kan man äta själv med tex stuva som brännäslor .

De har djupa rötter och tar näring och mineraler från djupet och tål torra marker bra .
De har också högt protein innehåll om man måste hålla det uppe när sojan inte lika lätt går att få tag i .


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 17 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Søk etter:
Gå til forum:  
POWERED_BY
phpBB.no - Norsk phpBB-support