Vårskudd av rogn er ikke å forakte, har en svært distinktiv mandellsmak. Skogssyre, røtter/kjerne av skudd fra dunkjevler, skudd på gran/furu, bjerkesevje, einerbær, ristede eikenøtter og sisselrot røtter, kan ikke tas feil av.
Sopp gir lite næring, men mye trivsel (og bequerell

). Lær noen sikkre og utvid med en art eller to i året. Sørg bare for å ha en god soppbok med bilder, ikke tegninger. Aller helst lær fra noen som plukker selv og fremdeles lever, eller oppsøk soppkontrollen om det finnes i ditt distrikt.
Maur og mauregg gir mye protein ift egenvekt. Finner du en klase med froskeegg, så er det jo nesten ren protein. Fugleegg/unger er mat om våren. Sett deg stille ned og observer flygemønster på foreldrene før du leter. Det meste som svømmer, kryper, krabber, går og flyr, kan spises. Dersom situasjonen krever det, så får man ta de sjansene som et påkrevd. Faren for å få parasitter fx må vurderes opp mot faren for å sulte ihjel.
Sterke farger er ofte et faresignal, men ikke alltid. Kantarell er skogens gull og tyttebær er knallrøde.
Om ikke det er sanking det gjelder, men overlevelse under forflyttning, så vei innsatts nøye opp imot utbytte. Det er mye bedre å spise en neve rognskudd her og en neve sisselrot der, fremfor å bruke en halv dag på å fange frosk.
Er det i kystlandskap, så er fjæra rett og slett naturens spisskammers. Kråkeboller, krabber, tang, det meste lar seg spise bortsett fra stein og drivved
