Norsk Beredskapsforum

Ang gammelt pæretre. Jeg ville prøvd å dyrke ett pæretre til like ved, i verste fall har du begynt, i beste fall får du pærer etter kort tid på det gamle og etterhvert på det nye, mener å ha lest at selv om treet ikke bærer særlig frukt lengre kan det være en god pollinator for andre trær.

Gamle trær er også ganske sjeldne og mange insekter og dyrearter er spesialiserte på gamle trær, noen av disse er nyttedyr som holder plagene på avstand. Jo fler arter jo mer stabilitet.

_________________
Det er håpløst og vi gir oss ikke!

Foruten frukt og bærbusker er jeg veldig fornøyd med å ha luftløk, grønnkål og gulrot nå på vinteren.

Her på vestlandet overlever de vinteren godt.
Dvs luftløken dør jo litt før jul som regel
, men da har jeg høsta inn slik at jeg har frem til de begynner å spire igjen, ofte sent i januar eller februar.
Idag da jeg var ute var det 5 cm lange skudd på noen av de løkene.
De kommer fort og gale med engang det er litt mildt.

De eldste grønnkålplanten min bærer på 3 året nå.
Jeg trodde at den lange barfrosten ville gjøre ende på den, men etter å ha tatt vekk de nederste bladene kommer de nye bladene godt.
Fjorårets planter ser og ut til å greie seg.

Hvis du dekker til jorda med noe (jeg bruker fliskutt) kan en her på vestlandet la gulrøttene stå ute hele vinteren.
Vi hadde et par uker med barfrost, og jeg tenkte vel helst at en så lang kuldeperiode ville ødelegge moroa for meg.
Men idag var det tint såpass at jeg grov meg gjennom treflisa, og fikk frem gulrøttene fra jorda.
Helt uten frostskader, sprø og gode.

Om en tenker at det kan være lurt å "gjemme" avlingene engang, så er dette en metode jeg virkelig vil anbefale.
Men jeg har ingen erfaring med dette i annet klima.

Så idag hadde jeg kortreist mat til middag:
Nyhøstet grønnklål, gulrot og løk, samt egne poteter og lokalt kjøtt.
Det smakte fortreffelig

_________________
Vær forberedt på det uventede

Svartsurbær er også en plante som er veldig grei å ha. Er blitt mye brukt som prydplanter i hager men bærene er veldig rike på antioksidanter. Fine å bruke i saft, sikkert også i syltetøy.
Ellers vil jeg si alt av frukttrær og bærtrær som går i klimaet man bor i. I tillegg er gulrøtter (kan forvelles og fryses ned så man har hele vinteren), poteter, rabarbra, pepperrot, oregano.

Kaster meg inn her jeg også, på tomten vår har vi:

Rabarbra, Bringebær, Moreller (gule og røde), Epler (ulike sorter), Plommer (Rivers, Opal, og Victoria), mange ripsbær (hvite og røde), mange stikkelsbær, mange solbær, noen Blåbær (hageblåbær), Humle, Mjødurt, mange ulike mynter (peppermynte, krusemynte, grønn mynte, ingefær osv osv), ramsløk, gressløk, poteter, jordskokk, hvit og blå agurkurt (selvsår seg), pepperrot, apotekerkattost, Bjørnebær, bjørnerot, Geitrams (bruker de som asparges om våren, til te osv), løpstikke, luftløk, pipeløk, sitronmelisse, Brennesle (har tatt den inn på tomten, lager suppe, veldig god, og næringsrik), pastinakk, grønnkål, mange jordbær, massevis markjordbær hvite og røde, timian, oregano, tyttebær, og åkerbær.

Disse kommer igjen av seg selv hos oss utendørs, vi har også noen som kommer igjen i drivhuset men de har jeg ikke tatt med. I tillegg til dette så høster vi ute alt etter hvilken sesong det er.

Jeg har tatt med endel urter også, som ikke nødvendigvis metter mest, men de smaksetter ihvertfall maten litt om man skal lage til noe.

Spørsmål.

Quinoa type Dave som tydeligvis er den varianten som fungerer best her oppe.

Må man utenlands via internett eller finnes frø å bestille i Norge?
Slipper evt frø fra utlandet igjennom tollen?

Regler for import

Du finner reglene for import av frø, planter og knoller på mattilsynet.no
Du kan fritt importere inntil 50 poser frø for eget bruk
Frøene skal være porsjonspakket og merket med innhold – botanisk navn og eventuelt bruksnavn.
Ønsker du å kjøpe mer enn 50 poser frø, må du søke Mattilsynet.
Bestiller du frø fra utlandet for en verdi av under kr 350 (inklusive frakt og forsikring), er det toll- og avgiftsfritt.
Er verdien på utenlandsbestilte frø på mer enn kr 350 inkl.frakt og forsikring, kommer moms beregnet per første frøpose til siste i tillegg.
Skal du importere dyrere frø, eller mange poser, kan det være lønnsomt å dele det opp i flere forsendelser.
Mer informasjon om import og toll får du på posten.no