Norsk Beredskapsforum

Driver å leser meg litt opp på diverse alger/bakterier som et tilskudd til matlageret for å sikre oss all
den næring og protein vi måtte trenge. Ris og boksemat alene over noe tid er ikke næring nok skal vi jobbe hardt og fortsatt beholde helsa.

Det kan virke som om 1 type alge/bakterie skiller seg ut (spirulina) og blir sett på som super mat, også vurdert som mat av nasa for astronauter på lengre rom turer som for eksempel til mars.

Er det noen som har erfaring og tips om Spirulina dyrking og/eller evt om andre arter?
Tenker spesielt på foring av algene og renhold i akvariet osv.. som ikke innebærer "moderne Luxus" varer..
(alle youtube videoene har jeg selvsagt sett 2 og 3 ganger)

Har sans for quinoa...det kan brukes til så mye, og ikke bare som "ris", men det har mengder med viktige vitaminer.

Som supermat er alger en av de viktigste plantegruppene, fra mitt ståsted den aller viktigste. Alger har en unik evne til å stimulere kroppens rensefunksjoner, samtidig som du får lettopptakelige næringsstoffer den industrielle maten har lite av. Dermed er de den perfekte maten for vår tid. Jeg anbefaler at du inkluderer flere typer alger i ditt kosthold. Eksempler er Spirulina, Chlorella, AFA, Rødmarine alger, wakame, nori, hizike og kombu.

Dere som bor i nærheten av havet, har mulighet til å plukke tang,tare og salturt. Alt dette kan tørkes,og kjøres i blender til pulver. Vakuumpakk det, og dere har viktige poser med ernæring i mange år.


Mange har også Rosenrot rundt seg. Ta en tur ut, og plukk med deg ville vekster. Rosenrot har hatt en viss anvendelse i folkemedisinen i mange land, så også i Norden. Fra ulik litteratur er det kjent at rosenrot i eldre tider har blitt brukt mot skjørbuk, da særlig i Nord-Norge.Rosenrot er blitt brukt som mat, både i Norge og andre nordlige strøk. I Alaska har eskimoene anvendt rosenrot som grønnsak og det hevdes at de fremdeles bruker den. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller bladene blir spist direkte. Fra Nord-Norge kjenner vi til at rosenrot også har vært brukt som dyrefôr. Det var spesielt i vårknipa at man tydde til rosenrot som nødfôr, nettopp på den tiden av året da skjørbuken herjet som verst. Rosenrot utmerker seg ved å være en av de tidligste vårplantene på kysten og var i tillegg så vanlig at den egnet seg for utnytting i større målestokk.

_________________
"En oppskrift har ingen sjel. Du, som kokk, må putte sjel inn i oppskriften"

Forbehandler du tanga med noe før du tørker den?

Og hvor lang holdbarhet er det på den når den er tørket?

_________________
Vær forberedt på det uventede

Det er ikke mye jeg vet om tang og tare som mat, tørking, eller om næringsverdi og lignende. Og jeg har ingen personlig erfaring på området ut over bruk i sushi og enkelte orientalske retter ellers. Men jeg kan jo oppsummere det jeg vet, tror og har hørt påstått om emnet.

HVA ER TANG OG TARE?

Her vil jeg henvise til en : aldeles utmerket pdf.
Jeg tror ikke det egentlig er noen giftige tang og tarearter i Norge. (Men ta ikke mitt ord for god fisk.) Det blir vel egentlig mer et spørsmål om hvor de har vokst, om vannet har hatt god kvalitet med gode strømforhold og slikt, samt smak og hvorvidt stilker er for grove til praktisk å kunne utnyttes.

Imidlertid bør man være oppmerksom på at det finnes få detaljerte og pålitelige analyser av næringsinnhold, men desto flere påstander. Analyser av norske arter med tanke på å brukes som gjødsel finnes. og så denne da. Så påstander om tang og tares fortreffelighet som mat må man ta med en stor klype salt. Forresten, kutt ut saltet, det er stort sett mer enn nok salt i tang og tare som det er!!!

En grundig analyse av «nori» som brukes i sushi finner man i Matvaretabellen. Legg merke til at den har et meget høyt saltinnhold og at det mangler analyse av jod. Men den har også meget høyt innhold av kalsium og et interessant innhold av riboflavin. Det man imidlertid må huske på er at dette er et tørket produkt som vil veie ganske så mye mer i tilberedt form. Disse høye verdiene er ikke fullt så imponerende når nori-en er rehydrert og ligger og fyller i vommen. Og til den som kunne tenke seg å fylle matlageret med nori; hylleprisen for nori ligger vel rundt 3 000 kr per kg for tiden….. Da tror jeg de fleste heller vil velge å ta seg en tur i fjæra.

Det også et spørsmål om biologisk tilgjengelighet og ikke minst at de forskjellige artene langt fra er like i næringsinnhold. De kan f.eks. også inneholde stoffer som direkte blokkerer opptak av næringsstoffer. Så om man finner opplysninger om innhold av så og så mye av karbohydrater, proteiner og fett, er det ikke sikkert at alt dette kan fordøyes og suges opp i tarmsystemet vårt. Et eksempel er påstander om at enkelte arter kan blokkere opptak av fett fra tarmen. Strålende nyhet dersom man ønsker å spise mye fett, men ikke vil legge på seg, ikke sant. Men om man driver dette som matauk betyr det altså at man kaster bort mye fett fra resten av kostholdet. Det er også noen slag som ikke bør spises rå, men må kokes først.

Konklusjonen min blir at dette bør drives med måte som så mye annet i livet. Skjel gjerne til orientalsk kosthold hvor tang og tare brukes i langt større grad enn hos oss, men likevel ikke utgjør så voldsomt stor del av totalen. Siden vi ikke med sikkerhet kan vite hva den inneholder av sporstoffer, må man være forsiktig. Ja, den kan være en god kilde til jod og kanskje selen, men for mye av disse, og andre, stoffer kan være like skadelig som for lite. Ved ukritisk bruk risikerer man altså forgiftning. En interessant link som diskuterer noe av dette er denne. Helt nederst på siden er det litt om tang og tare. OBS: Les kritisk, dette er ikke nødvendigvis sikker kunnskap(det heller).

HVILKE SORTER ER BEST?
Det aner jeg rett og slett ikke, så det hadde vært fint om noen kunne ta på seg å lage en tråd med systematisk info om de forskjellige artene vi finner langs norskekysten. Litt info ligger i den første linken i denne posten. Ellers så lagde NRK et innslag for en tid siden. Der er det en meget informativ bildeserie helt på toppen. En annen interessant link er denne.

HØSTING OG TØRKING
1. Høyest næringsinnhold er det på sein vår/tidlig sommer etter hva jeg forstår.
2. Velg et sted å plukke tang og tare som har rent vann og gode strømforhold.
3. Skyll i rikelig ferskvann før tørking og bruk.
• Jeg tipper det er av minst tre grunner: 1) For å skylle bort saltvann. Selve algen inneholder i seg selv egentlig for mye salt som det er. Skylling holder saltinnholdet på et minimum. 2) Fjerne skitt og slikt som lever på overflaten, altså hygiene. 3) Hindre at det nevnt i pkt 1 og 2 lager en film på overflaten som gjør at tørkingen går saktere.
4. Rens bort grove stilker og slikt som ikke ser bra ut
5. Brukes fersk eller tørk for senere bruk.
6. Tørk på inntil 60 grader. Noen sier at for høy temperatur kan føre til bitter smak.
• Jeg ville prøvd å lufttørke i tillegg til å bruke tørkeapparat for å sammenligne resultatet om jeg skulle prøvd selv.
7. Alt etter hvilke typer tang og tare det gjelder, kan man så enten knuse og male til mel, eller forsøke å rehydrere og bruke som grønnsak i supper og gryter f.eks., eller til sushi.