|
Da er kjøkkenhagen min i full sving. Ikke kommet opp noe enda, (vel.. ikke noe jeg har sådd) og jeg tenkte og oppsummere litt rundt det jeg dyrker.
Dreneringen jeg grov ned i fjor over kjøkkenhagen ser ut til å virke. Tidligere har deler av kjøkkenhagen min om vinteren passet bedre til ørretoppdrett enn noe annet. Dessuten har avrenningen av matjord fra kjøkkenhagen endt opp på parkeringsplassen min. Ikke helt fornøyd med det akkurat. Dette er ikke lenger et problem ser det ut til, skjønt jeg får vel vente et par år til med og utrope min suksess.
Matjorda i kjøkkenhagen min er blitt svært god, og bedre blir den forhåpentligvis også. De to største feltene var tidligere bebygde områder. Begge bygningene brant ned. Felt A (første felt som ble dyrket) hadde store mengder sandjord. Felt B ble først bygd opp igjen som fjøs, hvor jeg og min mor steinla bakken. Det brant ned samme vinter, og ble siden også kjøkkenhage. Torvtaket ga allerede litt jord, og med trillebør kjørte jeg på mer jord på felt B. Begge feltene var vinterstid innhegningen til grisene vi hadde på den tiden. Felt A hadde grisetoalettet, og det hjalp selvsagt mye. Høns, gjess, geiter og andre dyr har blitt/blir høst, vinter og tidlig vår oppfordret til å gå i begge feltene. Dette har bygd opp mye god humus.
Potetdyrking og dyrking av erter/bønner har også hjulpet. I tillegg har jeg brukt og gjødsle sommerstid med brennesle vann, og mens jeg enda hadde valurt, gjødslet med brennesle/valurtvann. Jeg bruker bøtter og tømmer vannet ut i mellom radene. I tillegg har jeg kjørt på kompost jord til tider.
For tre, fire år siden grov jeg og et par venner ned en hel del halm/sagflis fra hønsehuset i felt A. Det var flere titalls kilo, men det føltes ut som et tonn. Dette har enda ikke råtnet, og jeg anbefaler ikke andre å gjøre det samme som meg. Men komposten var full på den tiden, og det virket som en gode ide. Det var det altså ikke.
I tillegg til felt A og B, er det et tredje felt som har blitt dyrket like lenge. Dette feltet ligger ovenfor de to andre, og var tidligere grasmark. Jeg grov vekk torva og brukte den til dekke i hønsegård, torvtaket på fjøset etc. Dette feltet hadde ironisk nok den beste matjorden til å begynne med, men har også gitt lavest utbytte. Det er nok helhetlig min feil. Felt A og B har fått mest av min tid, en fordi jeg har bygget opp humuslaget, men også fordi grasfeltet har mange flere flerårige ugress som er vanskeligere og få opp enn de ettårige variantene jeg har i A og B. Det feltet har heller ikke hatt husdyr på seg, da det ligger utenfor gjerdet. Det har heller ikke fått kompost jord, og har nå mye mer kompakt jord enn A og B. Det har dog fått brenneslevann, i likhet med frukt og bærhagen min. Så fremover skal dette feltet prioriteres.
Det jeg har plantet i år er Mais (takk til Crusoe for tipset om å dyrke mais på friland i Norge), kålrabbi, neper, kålrot, grønnkål, rødbeter, plukksalat, hodesalat, ruccolasalat, poteter, bønner og erter.
Komposthaugen skal også prioriteres. Per nu har jeg færre husdyr enn jeg noensinne har hatt, og kommer til å trenge andre gjødselskilder. Og flere dyr selvsagt.
Sikkert noe jeg har glemt, men det får bli til en senere post.
_________________
In war, truth is the first casualty
The blade itself incites to violence.
Qui desiderat pacem praeparet bellum
Fortis cadere, cedere non potest
Growing your own food is like printing your own money. Ron Finley.
|
Logg inn
Registrer deg
Hjelp
Søk
