Norsk Beredskapsforum

Er det mange her som ser på å dyrke egen mat som del av en nødvendig beredskap?

Eller er de fleste der at de tenker å hiver børsa på ryggen og drar til skogs?

_________________
Vær forberedt på det uventede

Hei !
Jeg ser på dyrking av grønnsaker , potet og frukt, bær som en vikitig sak. Har ikke hatt så mye grønnsaker og poteter men startet i fjor med økt innsats. På bær og fruktfronten ligger jeg bra an med noen frukttrær i god bæringsdyktig alder samt en del ganske nyplantet.
Til våren er planen betydelig mer potet og rotgrønnsaker. Sitter I disse tider å leter etter gode potetsorter. Må også finne gode gulrot og kålrotsorter samt løk.

Har kjøkkenhage for gøy. Men kjenner likevel på at urmennesket i meg stortrives hver gang jeg høster inn nok til at jeg ikke må kjøpe det.

_________________
I prefer to walk with a cloak and a dagger.

Å satse på å dra til skogs med børsa er kanskje en smule romantisk? Grunneierne passer på elgen sin og holder nøye oppsyn med hvem som beveger seg i reviret deres.
Hvis du er ikke tilhører tredjegenerasjon på jaktlaget, ligger du j----- tynt an hvis du blir observert med våpen ute i terrenget deres, enten det er krig eller ikke.
Her på bygda er ikke skogen ødemark. De lokale jegerne kjenner den som sin egen bukselomme og vet nøyaktig hvor du kommer til å gjemme deg.

_________________
En speider går seg aldri bort. Han er bare et sted han ikke har planlagt å være.

Mitt fokus er å dyrke så mye mat jeg kan.
De siste årene er jeg blitt ganske så selvberget på grønt og frukt som trives i vårt klima.
Jeg høster faktisk mat hver måned. Ute altså. Det er veldig mye som går an om en bare prøver.

Den store mangelen blir selvsagt proteinrik mat.
Jeg sliter med å få dem til å gro. Det er bare jærerter og favabønner jeg lykkes skikkelig med.
Så om en tenker selvberging på alt kommer jeg til å sulte.
Som nevnt over her så kommer nok grunneigerene til å verne sine områder. Og ingen kan vel klandre dem i det.

Men jeg har et stort nettverk.
Og allerede nå bytter jeg grønnsakene mine med fangsten til lokale fiskere og jegere.
Å skape et nettverk i gode dager tror jeg vil være viktig for å kunne overleve om tilførselen av mat i butikkene skulle bli små, eller i verste fall utebli.

_________________
Vær forberedt på det uventede

Ja ditt siste avsnitt tror jeg blir det som blir veldig viktig. Tilbake til naturalhusholdningprinsippet og byttehandel. Alle kan ikke greie alt men de fleste har sin nisje de er gode I. Dette ble solid praktisert under andre verdenskrig og folk I østblokklandene under den kalde krigen forsto disse prinsippene.
Og som du skriver et nettverk av mennesker man kan stole på. Bedre enn gull.

Og da blir vel neste spørsmål: Hva vil fungere best som hard cash i et byttesamfunn?

_________________
En speider går seg aldri bort. Han er bare et sted han ikke har planlagt å være.

Det beste hard cash blir vel det alle andre har lite av .

Vær obs på at det kan være farlig å drive byttehandel i et samfunn i kaos. Byttevarer bør være noe som er lett ,billig i dag, og værdifullt i en vanskelig situasjon fordi de er vanskelige å lage når samfunnet ikke fungerer. Salt og ammunisjon skulle passe inn her.