Mitt fokus er å dyrke så mye mat jeg kan.
De siste årene er jeg blitt ganske så selvberget på grønt og frukt som trives i vårt klima.
Jeg høster faktisk mat hver måned. Ute altså. Det er veldig mye som går an om en bare prøver.
Den store mangelen blir selvsagt proteinrik mat.
Jeg sliter med å få dem til å gro. Det er bare jærerter og favabønner jeg lykkes skikkelig med.
Så om en tenker selvberging på alt kommer jeg til å sulte.
Som nevnt over her så kommer nok grunneigerene til å verne sine områder. Og ingen kan vel klandre dem i det.
Men jeg har et stort nettverk.
Og allerede nå bytter jeg grønnsakene mine med fangsten til lokale fiskere og jegere.
Å skape et nettverk i gode dager tror jeg vil være viktig for å kunne overleve om tilførselen av mat i butikkene skulle bli små, eller i verste fall utebli.