Av og til kan det være hensiktsmessig å sette ting på spissen for å bedre få fram positive og negative sider. Derfor trekker jeg den helt ut og ber dere tenke dere følgende scenario:
TEOTWAWKI (The End Of The World As We Know It) er et faktum. Tiden har kommet for å måtte klare seg med det vi dyrker selv. All lagret mat er borte, men vi har vært forutseende nok til å lagre det som trengs for å komme i gang med å dyrke mat til eget forbruk. Vi disponerer omtrent et dekar(1000 kvadratmeter) gjennomsnittelig god jord per person i vår lille husholdning/familie.
Det er lite vilt igjen i området rundt oss. Mens vi stort sett levde av mat fra lager, ble det som fantes av elg, hjort og småvilt nærmest utryddet av dem som ikke hadde vært forutseende nok til å legge opp et lager. Folk sulter rundt oss. Feil- og underernæring har ført til svekket helse blant folk. Om folk dør av direkte sult eller bare fordi de lettere blir syke enn før, er ikke godt å si. Sannsynligvis er det begge deler. I tillegg har mange dødt fordi de ikke lenger klarte å skaffe medisiner de var avhengige av.
Dette dreier seg altså om å overleve. Det gjelder å få så stor avling som mulig i form av kalorier og nok av alle næringsstoffer slik at vi beholder helsa og ikke utvikler mangelsykdommer. Og vi bør ha så stor variasjon som mulig. Men hva skal vi dyrke og hvor stort areal trenger vi?
Det finnes selvfølgelig ikke ETT svar på dette. Men her er et eksempel på hva som er mulig i mitt område med det klima vi har her. Jeg har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsavlinger vi har nå i KONVENSJONELT jordbruk i lavlandet i sørøstlige deler av Norge. Det er imidlertid IKKE realistisk å oppnå så store avlinger som dette de første årene i et scenario som over. Derfor ville man i en slik situasjon måtte ha et større areal for å få samme avling. Jeg har i dette eksemplet tatt utgangspunkt i et areal på 667 m2. Men dersom avlingen bare blir 2/3 av dagens konvensjonelle, må arealet økes med 3/2 (1,5) for å få like mange kg avling. Det vil si at 1000 m2 da vil gi like mange kg som 667 m2 gir i dag. Sannsynligvis er dette svært optimistisk i første omgang, men jeg lar det spørsmålet ligge i dette eksemplet. Jeg nøyer meg med å konstatere at det finnes argumenter som taler for at avlingen både kan bli større og mindre.
Det første bildet viser hvor stort areal per person man må sette av for å få et bestemt antall kg av 11 forskjellige avlinger. Det andre viser næringsstoffer per dag fordelt jevnt over et år.
PS: Det er minst to forhold ved eksemplet som vil/kan få betydelige konsekvenser dersom de ikke takles riktig. Den ene er negativt og den andre positivt. Den første som ser hva det er får stjerne i margen.

TIPS: Det ene svekker bærekraften, den andre kan være med på å gjøre dette eksemplet mer bærekraftig. Dette er tatt med for å demonstrere hvorfor det er så vanskelig å få noe slikt til å fungere uten erfaring og kunnskap.
